September 2026

Foto: EU

Kommisjonens president trakk frem støtte fra Erasmus og Horisont til entreprenører i sin State of the Union tale

Kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt 16. september sin årlige State of the Union tale i Europaparlamentet.

Canadas statsminister Mark Carney var til stede under talen. En suksesshistorie som presidenten trakk frem i sin tale var finske ICEYE. Hun sa at ICEYE viser at Europa er ‘the home of innovation’. ICEYE er en finsk produsent og operatør av mikrosatellitter. Grunnleggerne - polske Rafal Modrzewski og finske Pekka Laurila - var til stede i Europaparlamentet . Von der Leyen sa at både Erasmus og Horisont 2020 har bidratt til suksessen. Talen finnes her og et bakgrunnsdokument finnes her. I et eget brev til Europaparlamentet listes nye, kommende initiativer fra Kommisjonen. Her nevnes bl.a. European University Alliances 2.0. Brevet finnes her.

Foto: Norges ambassade til Irland

Statsråd Sigrun Aasland deltok på ministermøte i EUs Konkurranseevneråd

Statsråd Sigrun Aasland deltok 20.-21. juli på et uformelt møte i EUs konkurranseevneråd for ministre med ansvar for forskning og innovasjon. Møtet fant sted på Dublin Castle under det nåværende irske formannskapet i EU.

Det var to hovedtemaer i møtet. Den første diskusjonen handlet om en utvidelse av det indre markedets friheter til forskning, innovasjon og kunnskap og en hvordan en kommende rettsakt om Det europeiske forskningsområdet (ERA Act) kan bidra til dette. Italias tidligere statsminister Enrico Letta løftet i en ekspertrapport i 2024 frem en femte kunnskapsfrihet som viktig for å styrke det indre økonomiske markedet.

Flere av ministrene trakk frem behovet for forenklinger, og understreket at en rettsakt om ERA må bidra til dette og ikke gi økt kompleksitet. Den andre diskusjonen dreide seg om innovasjonsgapet til USA og Kina, som Mario Draghi la vekt på i sin ekspertrapport fra 2024. Ministrene diskuterte hvordan Europa bedre kan omsette forskning til innovasjon og markedseffekt. Flere ministre, inkludert statsråden, trakk frem et behov for å dyrke frem en sterkere entreprenørkultur.

Foto: Europakommisjonen

Kommisjonen har foreslått ny rettsakt om innovasjon

Kommisjonen la 9. september frem et forslag til en ny forordning om innovasjon – Innovation Act. Initiativet inngår i Kommisjonens arbeidsprogram for 2026 og faller inn under EUs strategi for oppstarts- og vekstselskaper samt EUs kompass for konkurransekraft.

Rettsakten lanserer et nytt rammeverk for FoU-anskaffelser og verdsetting av IP, og skal bidra til at Europas mest innovative ideer kan utvikles, finansieres og skaleres opp i Europa.

Parallelt med innovasjonsforordningen vil Kommisjonen bidra til at flere innovative ideer blir lansert i markedet gjennom en egen rådsanbefaling om regulatoriske sandkasser. Kommisjonen la samme dag frem et forslag til en omfattende reform av EUs generelle regelverk for offentlige anskaffelser, med mål om å forenkle regelverket. Rettsakten er merket som EØS-relevant. Les mer her.

Foto: Rådet for den europeiske union

Rådets posisjoner for nye EU-programmer er på plass, mens Parlamentets er forsinket

Rådets posisjon om neste Horisont Europa ble vedtatt 26. juni. Dette var en milepæl i arbeidet i EU mot en endelig enighet om forslaget til nytt Horisont Europa. Enigheten i Rådet er en foreløpig, politisk enighet som ikke omfatter budsjett og horisontale forhold, og omtales derfor som en «Partial General Approach» (PGA). Rådets foreløpige posisjon om Det europeiske konkurranseevnefondet ble også vedtatt 16. juni. Posisjonene søker å klargjøre sammenhengen mellom de to nye EU-programmene og å gi medlemslandene en sterkere rolle i styring og prioriteringssetting.

Enighetene i Rådet utgjør forhandlingsmandater for såkalte trilogforhandlinger mellom EU-institusjonene for å finne en endelig politisk enighet om programmene. Forhandlingene kan ikke starte før Parlamentet er på plass med sine posisjoner. Disse skulle opprinnelig vært klare i oktober, men kommer nå trolig i slutten av november. En grunn til forsinkelsen synes å være et stort antall endringsforslag i Parlamentet. Du kan lese Rådets pressemelding om enigheten om Horisont Europa her og om Konkurranseevnefondet her.

Foto: Europakommisjonen

Forskningsorganisasjoner vil ha styrket budsjett for Horisont Europa

Syv europeiske, representative forskningsorganisasjoner inviterte 9. september til en diskusjon om forskning og innovasjon i neste langtidsbudsjett for EU og lanserte samme morgen en felles uttalelse.

Her fremholder de at budsjettet for nye Horisont Europa må være minst 200 mrd. euro for å matche Europas ambisjoner.

Konferansen og uttalelsen kom mot et bakteppe av et pågående arbeid i Rådet i regi av det irske formannskapet med å utvikle en ny såkalt forhandlingsboks om EUs neste langtidsbudsjett (MFF) før neste møte for statslederne i Det europeiske råd 15.-16. oktober. Les mer her.

Foto: Rådet for Den europeiske union

Rådsresolusjon om andre syklus for Det europeiske utdanningsområdet

Det europeiske utdanningsområdet ble lansert av Europakommisjonen i 2020 som et strategisk rammeverk for samarbeid om utdanning og opplæring i Europa. I 2025 ble rammeverket evaluert, og basert på denne vedtok Rådet i juli en resolusjon om andre syklus for Det europeiske utdanningsområdet. Her defineres det seks strategiske prioriteringer for perioden fram til 2030:

Styrke ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag for alle
Videreutvikle digitale ferdigheter og demokratisk medborgerskap
Gjøre livslang læring og læringsmobilitet tilgjengelig for alle
Styrke attraktiviteten, kompetansen og motivasjonen i lærerprofesjonene
Fremme og videreutvikle europeisk fag- og yrkesopplæring
Øke konkurransekraften til høyere utdanning i Europa

Rådsresolusjonen finnes her.

Utdanning og forskning i EUs institusjoner

EUs tre hovedinstitusjoner er Europakommisjonen, Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet. Disse tre institusjonene setter dagsorden og driver frem politikk, samarbeid og regelverksutvikling. Europakommisjonen utformer forslag til rettsakter og legger frem meldinger, strategier, forslag til rådsanbefalinger, og så videre. Under følger en oversikt over saker på utdannings-, forsknings-, og innovasjonsområdet i de tre institusjonene.

Europakommisjonen

Foto: EmDee for Europakommisjonen

Foto: Europakommisjonen

Kommisjonen har lagt frem forslag til videre satsing på skytjenester og KI

Kommisjonen la den 3. juni frem et forslag til en forordning om utvikling av skytjenester og kunstig intelligens (Cloud and AI Development Act – CADA). Forslaget inngår som en del av kommisjonens teknologisuverenitetspakke. Satsingen skal komplettere EUs strategi for anvendelse av KI (Apply AI Strategy), og fokuserer på forskning, utvikling og innovasjon, kapasitet og autonomi.

En hovedhensikt er å tredoble EUs datasenterkapasitet i løpet av fem til syv år. Initiativet skal bidra til utrulling av neste generasjons teknologier innenfor sky og kunstig intelligens. Les mer om initiativet her.

Foto: Pexels

Studie om balansert og inkluderende mobilitet

Europakommisjonen publiserte 3. september en studie om balansert og inkluderende mobilitet i høyere utdanning. Studien dekker både gradsmobilitet og utveksling, og er utarbeidet som et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å nå målene i Kompetanseunionen, Det europeiske utdanningsområdet og rådsanbefalingen «Europe on the Move» fra 2024.

Rapporten påviser at det fortsatt er lavere grad av mobilitet blant studenter med lav sosioøkonomisk bakgrunn, og det samme gjelder for studenter med funksjonsnedsettelser og innvandrerbakgrunn. Ikke uventet er økonomi den største barrieren, men det påpekes også at kortere og mer fleksible mobilitetsformer gjør det lettere å inkludere disse nye gruppene. Les hele studien her.

Foto: Europakommisjonen

Rapport fra europeisk høynivåråd for kompetanse

et europeiske høynivårådet for kompetanse (European Skills High Level Board) ble etablert i mai i år, og er et rådgivende organ for kommissær og visepresident Roxana Mînzatu. Det ble etablert i oppfølgingen av Kompetanseunionen fra mars 2025. Rådet presenterte sine første anbefalinger allerede i juli. I rapporten understrekes behovet for oppskalering av befolkningens kompetanse, særlig i lys av den demografiske utviklingen, der befolkningen i arbeidsfør alder i EU forventes å synke med ca. én million årlig fram mot 2050.

Konkret foreslår rådet å etablere såkalte SPARKs (Skills Partnerships for Adult Reskilling), som skal være regionale og/eller sektorspesifikke «kompetanseøkosystem». Disse skal samle representanter for partene i arbeidslivet, utdannings- og opplæringstilbydere, forsknings- og innovasjonsaktører samt regionale myndigheter for å oppnå en mer langsiktig, strategisk og målrettet kompetanseheving i befolkningen.

Foto: Pexels

Kommisjonen utlyser KI gigafabrikker

Europakommisjonen publiserte 30. juli en utlysning om såkalte gigafabrikker for kunstig intelligens (AI Gigafactories). Disse fasilitetene vil bestå av svært store og energieffektive datasentre med avanserte KI-prosessorer. Sammen med 19 allerede etablerte KI fabrikker skal gigafabrikkene bidra til teknologisk lederskap, motstandskraft og strategisk autonomi.

Det er et krav at gigafabrikkene skal ligge i medlemsstater, men deler av kapasiteten skal anskaffes gjennom EuroHPC, hvor Norge deltar, inkludert forskningsformål. Konsortiene for gigafabrikkene kan anskaffe hardware fra hele Europa og andre, likesinnede land. Fristen for utlysningen er 12. november 2026. Les mer her.

Oppdatering på det europeiske utdanningsområdet

Les mer om siste nytt på Det europeiske utdanningsområdet på Europakommisjonens nettsider her.

Oppdatering om forskning og innovasjon i EU

Les mer om forskning og innovasjon i EU på Europakommisjonens nettsider her, inkludert nyheter.

Rådet for den Europeiske union

Foto: EU

Rådsarbeidsgruppen for utdanning

Rådsarbeidsgruppen har hatt møter 22. juni (Dagsorden), 3. juli (Dagsorden), 16-17. juli (Dagsorden), 23. juli (Dagsorden), 2. september (Dagsorden) og 10. september (Dagsorden).

Følgende har vært hovedsaker:

Andre syklus for Det europeiske utdanningsområdet
Erasmus+ post-2027
Utkast til rådskonklusjoner om STEM-utdanning
Utkast til rådskonklusjoner om kompetanse for KI

Rådsarbeidsgruppen for forskning

Rådsarbeidsgruppen har hatt møter 8. juni (Dagsorden), 10. juni (Dagsorden), 12. juni (Dagsorden), 15. juni (Dagsorden), 30. juni (Dagsorden), 6. juli (Dagsorden), 16. juli (Dagsorden) og 10. september (Dagsorden).

Følgende har vært hovedsaker:

Forslag til nytt Horisont Europa rammeprogram (forordning og særprogram)
Ocean Eye og Ocean and Water R&I Strategy
F&I i Det europeiske semester (vårpakke) 2026
Forslag til Euratom forskningsprogram (2028-2032)
Internasjonalt samarbeid om F&I, inkl. assosiering til Horisont Europa
Charter for tilgang for industrielle brukere på forsknings- og teknologiinfrastruktur
Kunstig intelligens i forskning/RAISE

Europaparlamentet

Foto: EU

Komiteene som først og fremst diskuterer saker på utdanningsområdet er: 

Kultur- og utdanningskomiteen (CULT) 
Komiteen for sysselsetting og sosialpolitikk (EMPL)

Komiteen som først og fremst diskuterer saker på forskningsområdet er: 

Komiteen for industri, forskning og energi (ITRE)

Foto: Aurore Martignoni / EU

Kommissær Zaharieva møtte ITRE-komiteen i Europaparlamentet

Kommissær Zaharieva, med ansvar for start-ups, forskning og innovasjon, utvekslet 10. september synspunkter med ITRE-komiteen i Europaparlamentet om hvordan innovasjon kan bidra til industrielt lederskap. Hun viste til at Europa har et godt utgangspunkt, blant annet ved at Europa har 25 prosent av alle forskere i verden, at det er flere tidligfase start-ups i Europa enn i noen annen del av verden og at den teknologiske poolen i Europa vokser med 24 prosent per år. Zaharieva sa at mer må gjøres for å omsette forsknings- og innovasjonsstyrken til kommersiell suksess og vekstselskaper.

Hun viste her til innovasjonsrettsakten (Innovation Act) som ble lansert dagen før, men også til Scaleup Europe Fund og nye EU-programmer, særlig Horisont Europa og Konkurranseevnefondet. I diskusjonen ble det vist til at fokuset i innovasjonsrettsakten er snevrere enn forventet. Zaharieva viste blant annet til at noe av det som var tenkt inn i rettsakten har fått egne spor, bl.a. et eget charter for forsknings- og teknologiinfrastrukturer.