Uke 14 - 15 2025

Les Samferdselsnyt`Webversjon` t i nettleseren her.

Fra venstre MEP Merja Kyllönen, Otto Breivik (Bane NOR) og Hannu Hakkarainen (Traficom) Foto: Jørn Petter Kvamme

Militær mobilitet på agendaen i Europaparlamentet

Europaparlamentet debatterte 2. april «betydningen av det transeuropeiske transportnettverket for transport (TEN-T) i en tid preget av stagnasjon i økonomisk vekst og store trusler mot Europas sikkerhet». I tillegg arrangerte to medlemmer av Europaparlamentet (MEP-er) et seminar om EUs samarbeid om militær mobilitet og strategisk autonomi.

Kommissær Tzitzikostas la i sitt innlegg i plenum først vekt på TEN-Ts betydning for europeisk økonomi og konkurransekraft. Det er viktig, sa han, å ferdigstille nettverket i tråd med den nye TEN-T-forordningen. Dette krever massive investeringer – nær 840 milliarder euro fram til 2040.

Mesteparten av taletiden brukte Tzitzikostas imidlertid på å løfte fram militær mobilitet som en forutsetning for Europas forsvar, sikkerhet og beredskap. Både hvitboken om fremtiden til Europas forsvar og meddelelsen om EUs beredskapsunion understreker betydningen av militær mobilitet. Dette, sa Tzitzikostas, har høyeste prioritet for kommisjonen.

TEN-T har allerede militær mobilitet som ett av sine mål. EU har utpekt fire korridorer for militær mobilitet og 500 knutepunkter som skal forbedres. På kort sikt vil dette føre til investeringer i forsterkning av vei- og jernbanebroer, utvidelse av tunneler, utvikling av havneinfrastruktur og bygging av nye jernbanespor for å øke kapasiteten. Alt dette er flerbruksinfrastruktur som også vil komme sivil transport til gode.

I tillegg til å forbedre transportinfrastrukturen, er det behov for samarbeid om anskaffelse av transportmidler til flerbruksformål. Tzitzikostas nevnte blant annet sykehusvogner til tog som ett av flere eksempler.

Nasjonale regler som utgjør barrierer for militær mobilitet, må også adresseres i ny lovgivning, sa han. Forslag til dette vil komme i en egen meddelelse om militær transport.

Talspersonene for partigruppene uttrykte i all hovedsak støtte til Tzitzikostas' vektlegging av militær mobilitet. De understreket at EUs budsjett må bidra til finansieringen av TEN-T-utbyggingen, og ønsket å videreføre hovedinnretningen i programmet Connecting Europe Facility (CEF) i den neste flerårige budsjettperioden. De to partigruppene ytterst til høyre, PfE og ESN, uttrykte i motsetning til det brede flertallet skepsis til samarbeid om militær mobilitet og felleseuropeisk finansiering av TEN-T.

MEP Merja Kyllönen (The Left, FI) og MEP Pekka Toveri (EPP, FI) arrangerte 10. april et seminar i Europaparlamentet hvor også militær mobilitet stod på dagsordenen. Nordiske og baltiske MEP-er fra S&D, EPP og The Left ga her uttrykk for at det er behov for å trappe opp arbeidet med militær mobilitet og forsvar mer generelt.

Otto Breivik fra Bane NOR ga, sammen med Hannu Hakkarainen fra finske Traficom, en god presentasjon av arbeidet i Nordic Transport Preparedness Cooperation. Dette er et samarbeid mellom transportmyndighetene i Danmark, Norge, Sverige og Finland for å skape mer hardføre transportsystemer og styrke krisehåndteringen. Konkrete eksempler som felles anskaffelser av rullende materiell og utvikling av lasteramper ble trukket fram. Et viktig budskap fra presentasjonen var at det er mange relativt lavt hengende frukter som kan høstes for å styrke beredskapen i transportsystemene. Mye kan gjøres også uten store investeringer.

«ProtectEU» – EUs strategi for indre sikkerhet

Europakommisjonen har lagt fram en strategi for indre sikkerhet, kalt ProtectEU. Strategien supplerer hvitboken om europeisk forsvar mot 2030 og meddelelsen om EUs beredskapsunion. Sammen beskriver de tre dokumentene kommisjonens politikk og EUs økende engasjement innen sikkerhet og beredskap.

ProtectEU bygger på en totalforsvarstankegang hvor hensynet til sikkerhet må innpasses i all politikk og alle samfunnsområder. Det er behov for betydelige investeringer og innsats for et sikkert og motstandsdyktig Europa.

Med så bredt nedslagsfelt berører ProtectEU flere livsområder – også samferdselssektoren. Den delen som handler om motstandskraft mot hybride trusler og andre fiendtlige handlinger, er trolig det mest sentrale for samferdselspolitikken og det viktigste for samferdselssektoren. Det er to områder som bør nevnes:

Sikring av kritisk infrastruktur. Hovedbudskapet er at EU må styrke sin motstandskraft mot hybride trusler ved å beskytte kritisk infrastruktur, forsterke cybersikkerheten og bekjempe trusler på nett. Det skal legges fram en Cybersecurity Act med nye tiltak for å sikre sky- og teletjenester, og for å utvikle høyere grad av teknologisk uavhengighet. Som i beredskapsunionen framheves betydningen av effektiv implementering av CER- og NIS2-direktivene. Det skal utvikles en integrert mekanisme for å overvåke undersjøiske kabler. Norden og Baltikum vil være først ut. Videre skal det utvikles tiltak mot forstyrrelse av satellittnavigasjon.

Transportsikkerhet. Transportinfrastruktur og tjenester er viktig for sikkerhet og økonomien. Samtidig er de sårbare. Det vil arbeides videre med sikkerheten i luftfarten. AVSEC-reglene vil styrkes for å legge til rette for rask respons, samtidig som one-stop-security opprettholdes. Maritim sikkerhet skal også styrkes, blant annet med en ny havnestrategi.

I tillegg vil styrket samarbeid om reiseinformasjon for å bekjempe kriminalitet og terrorisme ha betydning for samferdselssektoren. Tiltak kan omfatte registrering av passasjerdata for private fly, bedre behandling av maritime reiseopplysninger og økt bruk av Automatic Number Plate Recognition (ANPR)-systemer i veitransport. Bekjempelse av menneskesmugling angår også transportindustriene

Justering av gebyrsystemet i CO2-standardene for person- og varebiler

Europakommisjonen har lagt frem et forslag som skal gi bilprodusentene større fleksibilitet med hensyn til når de må oppfylle utslippsmålene fastsatt i CO2-standardene for person- og varebiler. CO2-standardene setter rammer for hvor mye CO2 nyproduserte biler kan slippe ut i gjennomsnitt. Kravene til utslippsreduksjoner justeres opp hvert femte år med et mål om nullutslipp i 2035. Dersom en produsent ikke oppfyller kravene, sanksjoneres dette med gebyrer. I 2025 har man tatt et nytt trinn og økt kravene til utslippsreduksjoner for nye biler.

Det reviderte systemet som Kommisjonen foreslår, beholder de samme kravene til utslippskutt. I stedet for at bilprodusentene må oppnå den nødvendige utslippsreduksjonen hvert enkelt år, kan kravene for perioden frem til 2027 oppnås som et gjennomsnitt for de tre årene. Altså: så lenge produsentene samlet sett innfrir utslippskravene for perioden 2025–2027, går de fri fra gebyrer. På denne måten gis bilprodusentene ekstra tid til å innfri utslippskravene uten at klimaambisjonene reduseres.

Bakgrunnen for forslaget er i første rekke at den europeiske bilindustrien sliter økonomisk. Det har vært tvil om alle bilprodusentene vil nå utslippskravene i år. Sentrale aktører i bilindustrien har derfor krevd at det ikke skal innkreves gebyrer. Dette har kommet tydelig til uttrykk i kommisjonens arbeid med den strategiske dialogen med produsenter og interessenter i bilindustrien. Dialogen førte fram til handlingsplanen for omstilling av bilindustrien, som ble lagt frem tidligere i år. Handlingsplanen skal støtte den europeiske bilindustrien gjennom en grønn omstilling i en tid der bransjen sliter økonomisk.

I en situasjon der bilindustriens rammevilkår også forverres av den nye handelspolitiske situasjonen, var det nødvendig for kommisjonen å komme industrien i møte. Lovforslaget viser likevel at kommisjonen så langt står støtt på klimamålene. Til tross for sterkt press har kommisjonen funnet en løsning som gir industrien noe mer albuerom uten å senke ambisjonsnivået for avkarbonisering.

EU deler ut 36 000 gratis interrailbilletter til ungdom

Europakommisjonen har åpnet en ny runde av DiscoverEU, hvor nesten 36 000 18-åringer får muligheten til å reise gratis med tog i opptil 30 dager mellom 1. juli 2025 og 30. september 2026. Ordningen er åpen for unge født mellom 1. juli 2006 og 30. juni 2007 fra EU-land og Erasmus+-tilknyttede land, inkludert Norge.

Søknadsprosessen foregår via European Youth Portal og inkluderer en kort quiz om EU.

DiscoverEU har vært en del av Erasmus+-programmet siden 2021 og har siden oppstarten i 2018 gitt over 355 000 unge muligheten til å utforske Europa. Programmet legger vekt på inkludering og tilbyr ekstra støtte til deltakere med funksjonsnedsettelser, helseutfordringer eller begrensede muligheter, samt de som bor i avsidesliggende områder.

Søknadsfristen er allerede 16. april.

Ny undersøkelse om reisevaner og multimodale reiser

Europakommisjonen har publisert en ny undersøkelse om EU-borgeres reisevaner. Undersøkelsen setter søkelys på regionale- og langdistansetog, og dekker blant annet reisehyppighet, planleggingsfaktorer og holdninger til multimodale reiser – altså reiser der man bytter transportmiddel underveis.

Undersøkelsen viser at forbrukere sliter med å booke komplekse reiser. Hele 35 % av de som har booket reiser som kombinerer fremkomstmidler, sier at dette er vanskelig, og 31 % av de spurte svarer at de aldri har booket en slik reise. Tilsvarende oppgir 36 % av de som har booket reiser som kombinerer ulike operatører at dette er vanskelig, og 36 % av de spurte har aldri booket slike reiser.

Blant de som aldri eller sjeldent booker komplekse reiser, var de vanligste årsakene at de ikke hadde behov for det for å nå endedestinasjonen (29 %), at det ville vært dyrere (20 %), at det var vanskelig å finne passende forbindelser (17 %) og at de ikke ville risikere å strande dersom de ikke rakk en overgang (13 %).

Undersøkelsen gir også informasjon om betydningen av klima i reisevalg, preferanse for fremkomstmiddel generelt, samt mer detaljerte tall knyttet til kombinasjon av togselskaper.

Informasjonen fra undersøkelsen blir antakelig utgjøre en del av bakgrunnen i Kommisjonens videre arbeid med forslag som skal tilrettelegge for multimodale reiser. Det ventes at det vil bli fremmet tre forslag om dette i løpet av året: 1) en ny forordning som gir plattformer tilgang til togselskapenes billettsystemer og ruteplaner, 2) et nytt regelverk som skal hindre urimelig markedsadferd fra plattformene, og 3) en revisjon av passasjerrettigheter ved multimodale reiser.

Samferdsels-Poptekst-Quiz

En Quiz om samferdsels-poptekster? Jepp! Samferdsel er et tilbakevennende tema i popmusikk og metaforer knyttet til transport høres ofte. Legger vi så merke til dem? Det er det som vil bli testet her, i en lydløs pop quiz.

I forrige Samferdselsnytt spurte vi: Hvilken artist synger følgende tekst, i hvilken låt:

«Men hundre mil e ikkje langt

i ei jernbanevogn»

Paal Iversen i Samferdselsdepartementets Avdeling for luftfart, post og kjøp, visste - som første mann - at dette var fra Moodis Togsang.

Denne gangen går vi til et band som ikke deler Moddis syn på togreiser. Hvem synger følgende, i hvilken låt:

“Gimme a ticket for an aeroplane

Ain’t got time to take a fast train

Lonely days are gone I’m a-going home”

For de som trenger et hint nevnes det at låta handler om mer enn ett av temaene Paals avdeling steller med.

Den først med riktig svar vinner til heder, ære og en «mention» i neste Samferdselsnytt.

Send inn svar her