Kommisjonspresident Ursula von der Leyen holdt 16. september sin sjette State of the Union-tale. Talen holdes i Europaparlamentet med kommisjonskollegiet og noen spesielt inviterte gjester til stede. I år fikk særlig Canadas statsminister Mark Carney og von der Leyens invitasjon til å gjøre Canada til EUs første assosierte medlem av EU stor oppmerksomhet.
Europeisk uavhengighet og sikkerhet var det overordnede temaet for talen. Von der Leyen understreket behovet for at Europa i større grad må ta kontroll over egen fremtid, både innen forsvar og sikkerhet, økonomi, digitalisering og klima. Dette er nødvendig for å ivareta Europas grunnleggende verdier.
Det er både interne og eksterne krefter som forsøker å undergrave disse verdiene og samholdet i Europa. Kommisjonspresidenten argumenterte for at Europa ikke bare må gjøre mer for å bekjempe desinformasjon, utenlandsk påvirkning og autoritære krefter. Like viktig er det å styrke oppslutningen om verdiene våre og samles om det Europa står for – demokrati, menneskerettigheter, inkludert sosiale rettigheter og likestilling.
Hybride trusler som ofte rammer transportinfrastruktur, ble viet særlig oppmerksomhet. Kommisjonspresidenten la vekt på at utviklingen går fra hybride trusler til stadig flere faktiske fysiske angrep. Som svar på denne utviklingen vil Kommisjonen utarbeide en ny sikkerhetsstrategi for EU. Von der Leyen ønsker også at EU skal utvikle en felles holdning og et system for å håndtere denne typen trusler mot nasjonal sikkerhet. Hun viste til behovet for en mekanisme tilsvarende den som finnes i Den nordatlantiske traktat, artikkel 4. Dette kan muligens forstås slik at von der Leyen ønsker å operasjonalisere de eksisterende sikkerhetspolitiske solidaritetsbestemmelsene i EUs traktatverk (TEU artikkel 42 og TEUF artikkel 222).
Kommisjonspresidenten pekte særlig på tre utviklingstrekk som vil prege Europas veivalg fremover: forholdet til Kina, klimaendringene og den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Alle disse har en relasjon til transportsektoren.
Von der Leyen advarte mot EUs økende handelsunderskudd med Kina, som nå utgjør rundt én milliard euro daglig. Hun understreket behovet for å få en bedre balanse i handelsforholdet gjennom dialog med Kina. Selv om hun la vekt på at EU og Kina har felles interesser i dette, gjorde hun det også klart at EU vil bruke alle tilgjengelige virkemidler for å oppnå en bedre balanse. EUs store avhengighet av Kina for kritiske råvarer, særlig sjeldne jordarter, ble også fremhevet som en utfordring. Denne avhengigheten må møtes med raskere diversifisering, innkjøp og oppbygging av strategiske reserver.
Klimapolitikken må nå sees som en del av EUs politikk for Europas autonomi. Von der Leyen har et tydelig mål om å redusere EUs avhengighet av importerte fossile energikilder. Fremtiden er elektrisk, sa hun. EU vil satse på rimelig, ren og egenprodusert energi. Kommisjonen varsler raskere utbygging av strømnett, bedre kapasitet for energilagring og økt elektrifisering. Målet er å doble andelen elektrisitet i energimiksen innen 2040.
Prisøkningene og den generelle usikkerheten knyttet til forsyningssikkerhet som følge av problemene ved Hormuzstredet og Bab el-Mandeb-stredet kan muligens forsterke viljen til å gjennomføre tiltak for redusert avhengighet av importert fossil energi og vil dermed også kunne prege transportpolitikken.
I talen vektla von der Leyen at klimatilpassing og beredskap er nødvendig, i tillegg til tiltak for å redusere klimagassutslipp. Kommisjonen vil i løpet av oktober legge fram et nytt rammeverk for klimatilpasning og motstandsdyktighet.
Von der Leyen løftet kunstig intelligens frem som ett av de tre utviklingstrekkene som vil forme Europas fremtid. Budskapet var at Europa må kombinere innovasjon og investeringer med ansvarlig regulering som håndterer risiko ved KI. Det skal bygges opp europeisk kapasitet innen avansert KI og databehandling. Dette skal bidra til å styrke Europas konkurransekraft og redusere strategiske avhengigheter. Samtidig understreket hun at Europa må sikre at europeiske verdier preger teknologiutviklingen.
Transport ble trukket frem som én av fem sektorer hvor industriell KI har størst potensial for verdiskaping, og hvor kommisjonen i november vil fremme nye initiativ. Budskapet hennes var at KI må flyttes «fra skjermen til den virkelige økonomien». Hun viste blant annet til autonom kjøring som et område der KI kan skape verdi. Europa har både sterke industrimiljøer og tilgang til data som kan brukes til å utvikle skreddersydde industrielle KI-modeller i transportsektoren.
Von der Leyen berørte også transportpolitikkens betydning for EUs handel. Det økte fokuset på sikkerhet, handelsbalanse og strategisk autonomi skal ikke gjøre EU mer isolasjonistisk eller proteksjonistisk. Von der Leyen sa at Europas velstand og sikkerhet ikke kan skapes i EU uten samarbeid med andre. EU har handelsavtaler med mer enn 80 land, det høyeste antallet i verden, sa von der Leyen. EU vil fortsette sitt arbeid med å etablere nye handelsavtaler.
EUs handelspolitikk skal understøttes av infrastrukturutvikling også utenfor EU. Kommisjonspresidenten annonserte et nytt infrastrukturprosjekt som skal knytte Sør-Kaukasus og Sentral-Asia direkte til det europeiske markedet gjennom det hun omtalte som "the Middle Corridor". Gjennom bistands- og partnerskapsarbeidet «Global Gateway» vil EU frem mot 2030 legge til rette for offentlige og private investeringer på opptil 12 milliarder euro. Målet er å diversifisere transport- og handelsrutene, tredoble handelsstrømmene og redusere transporttiden for gods betydelig innen 2030.
Samme dag som talen ble hold sendte von der Leyen et Letter of intent til parlamentet og rådet. Her framgår det at det neste år vil bli lagt fram en «Transport simplification package» og en «Review of the heavy-duty vehicles CO2 standards».
