Uke 18 - 19 2025

Les Samferdselsnytt i nettleser.

Inntrykk fra jernbanestasjonen i Wroclaw, Polen. Foto: Jørn Petter Kvamme

Hva kan vi vente av Europakommisjonens plan for høyhastighetstog?

Europakommisjonen skal før sommeren legge fram en plan for utvikling av høyhastighetstog i EU. Under konferansen «Competitiveness of railway transport – a challenge and a necessity» i Wrocław, arrangert av det polske formannskapet, ga direktør for landtransport, Kristian Schmidt et innblikk i DG MOVEs tenkning om planen.

Planen skal omfatte alle nødvendige forhold, inkludert kostnadsberegninger, og være både realistisk og ambisiøs. For å lykkes må etableringskostnadene ned, og det indre markedet utnyttes. Løsningene må være standardiserte og kunne brukes over hele Europa – uten nasjonal tilpassing og skreddersøm.

Høy kapasitetsutnyttelse fra dag én ved etablering av høyhastighetsruter er avgjørende både for lønnsomhet og legitimitet. Prisene må også være overkommelige. Schmidt trakk fram tunnelen til Storbritannia som et eksempel på det motsatte. Langt under halvparten av kapasitetene i tunnelen benyttes, og billettprisene er svært høye.

En realistisk plan kan styrke argumentet for et stort CEF med rom for jernbaneinvesteringer, mente Schmidt. EIB kan bidra med finansiering, men privat kapital vil også være nødvendig.

Planen har også en næringspolitisk side. Standardisering kan styrke europeisk jernbaneindustri gjennom økt effektivitet. Fragmentering bidrar til unødig høye priser, ifølge en industrirepresentant. Et forenklet regelverk og bruk av like løsninger i hele Europa vil særlig gagne små og mellomstore bedrifter.

Den polske viseinfrastrukturministeren Piotr Malepszak advarte mot å undervurdere kostnadene. Medlemslandene må allerede investere tungt i TEN-T fram mot 2030, samtidig som behovet for militær mobilitet øker. Spørsmålet er om det er rom for høyhastighetsjernbane i tillegg.

Europaparlamentet splittet i synet på dyretransport og dyrevelferd

Europaparlamentets komiteer for Transport og Turisme (TRAN) og Landbruk og Rural utvikling (AGRI) skal møtes 15. mai for å diskutere forslagene til endringer i regelverket for velferd for dyr under transport. Hele 3081 endringsforslag har blitt fremmet av parlamentarikerne. Mengden endringsforslag gjenspeiler både hvor politisk følsomt forslaget er, og den økende polariseringen rundt dyrevelferd, handel og landbrukspolitikk. I kjernen står en interessekonflikt: sterkere dyrevern eller færre byrder for næringen.

Endringsforslagene spriker: noen går i retning av styrket dyrevelferd, mens andre vil gi lempeligere regler. Den politiske situasjonen er endret etter parlamentsvalget i 2024. Tidligere var parlamentet mer samlet om å styrke dyrevelferden.

Som en del av EUs «fra jord til bord»-strategi la kommisjonen i 2023 fram et forslag om å revidere EU-lovgivningen om dyrevelferd, inkludert under transport. Målet var en betydelig reform av EUs regler for dyretransport som bygget på oppdatert kunnskap om dyras behov og den teknologiske utviklingen. Forslaget, som omhandler alle dyr, inkludert akvatiske dyr, skulle bedre dyrevelferden ved å redusere transporttider, skjerpe temperaturgrenser og forby transport av ikke-avvendte dyr.

Målet har vært å komme i havn med regelverket i løpet av året, men det virker nå som om man ikke vil klare dette.

EU gir bilprodusenter pusterom frem til 2027

Torsdag 8. mai vedtok Europaparlamentet et forslag om å endre CO₂-standardene for person- og varebiler. Forslaget ble behandlet etter en hasteprosedyre.

Dagens regelverk setter et årlig tak på gjennomsnittlig utslipp per kilometer for nyproduserte biler fra hver bilprodusent. Dersom produsentene overskrider dette målet, må de betale gebyr. Utslippstaket skal strammes inn hvert femte år, og en slik innskjerping trådte i kraft i 2025.

Endringsforslaget åpner for at målene for perioden 2025–2027 kan oppfylles samlet. Det betyr at produsenter som ligger etter, kan unngå gebyrer hvis de tar igjen etterslepet innen 2027. Før denne endringen måtte produsenter som ikke oppfylte kravene, betale gebyr for hvert enkelt år.

Bakgrunnen er tøffe tider for europeisk bilindustri, med økt konkurranse fra Kina, fallende salgstall og en tilspisset handelssituasjon. Kommisjonen la derfor tidligere i år frem en handlingsplan for bilindustrien. Flere produsenter hadde i forkant tatt til orde for å skrote hele gebyrsystemet. For å imøtekomme industrien uten å svekke de samlede klimaambisjonene, foreslo Kommisjonen en midlertidig økt fleksibilitet frem mot 2027.

Selv om forslaget ble vedtatt med støtte fra EPP, S&D og Renew, var det ikke uten motstand. EPP uttrykte entusiasme og kalte det et viktig skritt for å sikre industriens fremtid. Sosialdemokratiske S&D og liberale Renew understreket på sin side at de ikke gledet seg over endringen, men så den som nødvendig gitt dagens situasjon – særlig med tanke på tollutfordringene.

Forslaget ble også vedtatt i Rådet 7. mai, men heller ikke her var det full enighet. Belgia avsto fra å stemme, mens Sverige stemte imot. Begge land produserer elektriske Volvoer – et bilmerke som har nådd utslippsmålene og derfor tidligere vært kritisk til oppmykninger. De frykter at endringen vil straffe selskaper som allerede har levert.

Nye retningslinjer for tolkning av direktivet om et felles jernbaneområde

Europakommisjonen vedtok onsdag 7. mai nye retningslinjer for tolkning av reglene for avgifter på bruk av tog-infrastruktur i direktivet om et felles jernbaneområde. Disse avgiftene utgjør en sentral del av inntektene til leverandører av tog-infrastruktur. Retningslinjene som nå er vedtatt, forsøker særlig å rydde opp i definisjonen av såkalte "mark-ups", og understreker at disse ikke skal utgjøre et hinder for etablering av togtjenester.

Samferdsels-Poptekst-Quiz

En Quiz om samferdsels-poptekster? Jepp! Samferdsel er et tilbakevennende tema i popmusikk og metaforer knyttet til transport høres ofte. Legger vi så merke til dem? Det er det som vil bli testet her, i en lydløs pop quiz.

I forrige Samferdselsnytt spurte vi: Hvilken artist synger følgende tekst, i hvilken låt:

Noe ganger kan trafikken bli for mye

Red light, Green light, Dø

Sverger det ekk’e en shit som funker slik det gjorde før

Broski er min broski, men har begynt å bryte brød

Ikke døm han, trafikken gjør deg grådig

Kan’ke være den enste som ikke vil stå i kø

Baneseksjonens Nora Balteskard var den første som kunne fortelle at dette er fra Marsteins Trafikken. Er man lei av trafikken, kan man gjøre som denne artisten foreslår:

So park your Lexus (ooh)

And throw your keys up (hey)

Stick around, round, round round, round (stick around)

Hvilken artist synger dette, i hvilken låt?

Den først med riktig svar vinner til heder, ære og en «mention» i neste Samferdselsnytt.

Send inn svar her