EUs transportministere møttes i ministerrådet 4. desember. Blant sakene de behandlet var vekter og dimensjoner i veitransporten, kjøretøykontrollpakken, militær transport og kommisjonens pakke for bærekraftige transportinvesteringer (Sustainable transport investement plan (STIP)).
Rådets posisjon til vekter og dimensjoner
Kommisjonen foreslo i juli 2023 endringeri reglene om vekter og dimensjoner i veitransporten. Dette var en del av en «Greening Freight Package».
Et av målene var å legge til rette for overgang til tunge nullutslippskjøretøy ved å ta hensyn til vekten av batterier og gi gode rammevilkår for elektriske lastebiler. Forslaget ville tillate økte vekter og dimensjoner for slike kjøretøy. Videre tok forslaget sikte på å redusere enkelte administrative byrder for transportselskapene og legge bedre til rette for grensekryssende transport ved å åpne for trafikk med modulvogntog mellom nabostater som begge tillater slike vogntog.
Parlamentet vedtok sin posisjon til forslaget i mars 2024. I Ministerrådet har det imidlertid vært vanskelig å komme fram til enighet. Det har vært motstand mot deler av pakken basert på ulike elementer av forslaget. Noen stater har vært bekymret for at infrastrukturen deres ikke ville tåle økte vekter – opptil 44 tonn. Andre har vært bekymret for at jernbanen vil tape konkurransekraft mot veitransport, enkelte har ikke ønsket å gi nullutslippsbiler konkurransefordeler, og noen har vært imot å åpne for grensekryssende transport med tyngre biler.
I rådsmøtet ble transportministerne enige om en felles posisjon til forslaget, blant annet ved å etablere noe større rom for medlemsstatene til å fastsette unntak, og ved å innføre et skille mellom kjøretøy med fem og seks aksler. Hele posisjonen og litt av bakgrunnen for den finnes her.
Det danske formannskapet har lagt stor vekt på dette arbeidet. For å bidra til videre framdrift i saken har det danske formannskapet avholdt det første møtet i trilogforhandlingene med Parlamentet, og det kypriotiske formannskapet er beredt til å ta forhandlingen videre etter nyttår.
Enighet om kjøretøykontrollpakken
Rådet kom også til en felles posisjon om kjøretøykontrollpakken, som oppdaterer EUs regelverk for periodiske kjøretøykontroller, veikantkontroller av tunge kjøretøy og kjøretøyregistre. Formålet med pakken er å styrke trafikksikkerheten i EU gjennom mer konsistente og pålitelige kontroller, bedre måling av utslipp – særlig av nitrogenoksider (NOx) og partikkelutslipp – samt bedre elektronisk lagring og utveksling av kjøretøydata mellom medlemsstatene. Dette siste er særlig viktig for å hindre bedragerier knyttet til juks med kilometerstand, som er et problem i enkelte medlemsstater.
Rådets posisjon justerer flere elementer i Kommisjonens forslag. Blant annet beholdes dagens regler om periodisk kjøretøykontroll for biler eldre enn ti år. Det vil si at kontroll annet hvert år er tilstrekkelig, med mindre den enkelte stat ønsker å ha årlige kontroller. Det blir heller ikke obligatorisk å innføre periodiske kjøretøykontroller for motorsykler. Plikten til å registrere kilometerstand i sentrale registre reduseres noe. Nye målemetoder for avgassutslipp tas i bruk mer gradvis enn Kommisjonen foreslo. Avstandsmåling av utslipp blir frivillig i henhold til Rådets posisjon, og plikten til å kontrollere sikting av last blir mer fleksibel enn det Kommisjonen foreslo.
I behandlingen av denne saken ligger rådet et stykke foran parlamentet. Trilogforhandlinger om kjøretøykontrollpakken vil ikke kunne starte før Parlamentet har etablert sin posisjon, noe som etter planen vil skje mot slutten av april neste år.
STIP – Early Movers Coalition for produksjon av syntetisk flybensin
Kommissær Tzitzikostas ga en kort presentasjon av kommisjonens Sustainable Transport Investment Plan (STIP), med vekt på produksjon av elektrobasert bærekraftig flydrivstoff. Dette er en form for bærekraftig flydrivstoff som produseres ved hjelp av (fortrinnsvis fornybar) elektrisitet, der hydrogen fra elektrolyse kombineres med CO₂ for å lage syntetisk flydrivstoff som kan brukes i dagens fly. På engelsk forkortes bærekraftig flydrivstoff til SAF (Sustainable Aviation Fuels). SAF er en samlebetegnelse på biodrivstoff og elektrobasert bærekraftig flydrivstoff, sistnevnte ofte omtalt som «e-SAF». Betegnelsen «e-SAF» benyttes i økende grad også i andre språk.
I RefuelEU Aviation er det fastsatt at luftfarten gradvis skal øke bruken av biodrivstoff og e-SAF. Kravet er at 2 prosent av drivstoffet skal være bærekraftig fra 2025. Innblandingskravet økes deretter hvert femte år fram til 2050, da 70 prosent av flydrivstoffet skal være bærekraftig. Fra 2030 innføres det i tillegg et krav om at en andel av det bærekraftige drivstoffet skal være e-SAF.
Problemet som Tzitzikostas løftet fram i sitt innlegg i rådet, er at det foreløpig ikke produseres tilstrekkelige mengder e-SAF. Det er om lag 40 prosjekter for produksjon av e-SAF under utvikling i Europa, men ingen av disse har så langt fattet endelig investeringsbeslutning. STIP skal bidra til å endre dette. Et sentralt virkemiddel vil være utvikling av systemer for tosidige auksjoner, der en mellommann kobler drivstoffprodusenter og kjøpere. Mellommannen inngår langsiktige kontrakter med produsentene, samtidig som det inngås mer kortsiktige kontrakter med kjøpere av drivstoffet.
I forbindelse med rådsmøtet ble en «Early Movers Alliance» etablert. Medlemmene av alliansen (Østerrike, Frankrike, Tyskland, Luxembourg, Finland, Spania og Nederland) vil sammen med kommisjonen arbeide for å gi finansiell støtte til gjennomføring av tosidige auksjoner for e-SAF. Planen er at den første auksjonen skal gjennomføres i 2026.
I sitt innlegg la Tzitzikostas vekt på at alliansen er åpen for alle interesserte medlemsstater, og at EU ønsker å styrke partnerskap med land utenfor EU som kan produsere e-SAF. Alle medlemsstatene som tok ordet under rådsmøtet, var positive til STIP.
Debatt om militær mobilitet
Kommissær Tzitzikostas innledet om kommisjonens pakke for militær mobilitet. Den består av en meddelelse og et forslag til forordning (se omtalen i Samferdselsnytt uke 46 – 47). Tzitzikostas la vekt på at det rettslige grunnlaget for forslaget til forordning er hentet fra transportdelen av Traktaten om den Europeiske Unions funksjonsmåte.
Pakken tar i hovedsak sikte på å forbedre to av forutsetningene for effektiv militær mobilitet, sa Tzitzikostas.
For det første de regulatoriske forholdene, hvor forslaget etablerer tillatelsesordninger for grenseoverskridende mobilitet, en krisemekanisme for grenseoverskridende militær transport – European Military Mobility Enhanced Response System (EMERS), harmoniserte tollregler, digitale systemer for administrativt samarbeid og forenkling av sivile transportregler.
For det andre skal pakken forbedre sivil infrastruktur og transportkapasiteter slik at de er egnet til flerbruksformål. Dette har nær sammenheng med utviklingen av Det transeuropeiske nettverket for transport (TEN-T). De fire korridorene for militær mobilitet skal utvikles ved å prioritere de 500 knutepunktene som er identifisert for utbedring på kort sikt. Arbeidet skjer i nært samarbeid med medlemsstatene og NATO, sa Tzitzikostas.
Videre skal transportsystemet sikres bedre. Tzitzikostas nevnte særlig motstandsdyktighet mot hybride trusler og droner.
Statene som tok ordet under debatten, var positive til forslaget. Irland, som er nøytralt og ikke medlem av NATO, påpekte at reglene må hensynta forskjeller i medlemsstatenes forsvarspolitikk. Polen viste til at deres transportinfrastruktur nylig har vært utsatt for sabotasje og støttet alle deler av forslaget. Nederland understreket at forslaget må behandles raskt. Spania pekte på behovet for tettere samarbeid mellom sivile og militære myndigheter. Estland sa at arbeidet ikke må duplisere NATO-arbeidet. Hellas la vekt på beskyttelse av kritisk infrastruktur og mente at allerede vedtatt regelverk, som NIS-direktivet, må gjennomføres raskt og effektivt. Romania fremhevet gode erfaringer med å binde Donau, Svartehavet og Egeerhavet sammen i arbeidet med «Solidarity Lanes». Sverige sa at det er viktig å prioritere slik at man får størst mulig verdi ut av de tilgjengelige midlene. Sverige understreket betydningen av det nordiske samarbeidet, blant annet med den nordiske beredskapsplanen for transport.
