Europaparlamentets sikkerhets- og forsvarskomité på norgesbesøk
Forrige uke var seks medlemmer fra Komiteen for sikkerhet og forsvar (SEDE) i Europaparlamentet, ledet av komitéleder Marie-Agnes Strack-Zimmermann, i Norge. Delegasjonen besøkte Oslo, Horten og Kirkenes.
Komiteen hadde møter med Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Forsvarsdepartementet, samt besøkte Kongsberg (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Discovery) i Horten. I Kirkenes fikk komiteen møte ordføreren i Sør-Varanger, Grensekommisæren, politiet og PST. Delegasjonen fikk innsikt i hvordan Norge jobber med å forvalte den ytre Schengen-grensen mot Russland, hvordan samfunnets motstandskraft styrkes og håndtering av hybride trusler.
Norge har et tett og solid samarbeid med EU. I mai 2024 inngikk Norge og EU et eget partnerskap for sikkerhets- og forsvarssamarbeid. I den nylige fellesuttalelsen fra EØS-rådet ble også sikkerhet og forsvar trukket frem som et stadig viktigere samarbeidsområde.
Les mer om besøket og hvordan EU-parlamentarikerne understreker betydningen av samarbeid med Norge for å styrke europeisk forsvar, møte russiske sikkerhetstrusler i nordområdene og svare på Russlands hybride krigføring i Arktis, i Europaparlamentets pressemelding.
Norge undertegnet avtale med Estland om EØS-midler
Statssekretær Maria Varteressian undertegnet 27. mai avtalen om en ny periode med EØS-midler i Tallinn. Gjennom midlene skal Norge bidra til sosial og økonomisk utvikling i Estland og styrke samarbeidet mellom Norge og Estland.
– Estland er en nær venn og alliert i Europa, som står oss stadig nærmere i en tid med komplekse utfordringer og geopolitiske omveltninger. Med denne avtalen styrker vi båndene mellom våre to land på viktige områder, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Totalt er det satt av 71,8 millioner euro til Estland i kommende periode. Norge dekker om lag 97 prosent av beløpet. Resten dekkes av Island og Liechtenstein.
Utenriksdepartementet gir ut en ny og oppdatert utgave av EU/EØS-håndboken. 2025-utgaven gir en oppdatert oversikt over institusjoner og beslutningsprosesser i EU og EØS. Den nye utgaven er den første utgaven siden 2016.
Formålet med håndboken er å gjøre det enklere å manøvrere i beslutningsprosessene i EU og EØS.
Den gir en oversikt over EUs institusjoner, EØS-samarbeidet og Schengen-samarbeidet. Den gir også en oversikt over Norges tilknytning til EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Håndboken kan lastes ned digitalt eller bestilles. Den kan være nyttig for akademikere, næringsliv, organisasjoner og andre med interesse for EU og EØS.
Fast spalte: Hva jobber vi med på EU-delegasjonen?
Mads Gravås er utsendt fra Kunnskapsdepartementet, og spesialutsending for utdanning ved EU-delegasjonen. Her dekker han hele utdanningsfeltet fra barnehage til høyere utdanning.
– Utdanning er grunnlaget for personlig utvikling. Det gir jobbmuligheter og grunnlag for et aktivt og ansvarlig medborgerskap. Målet er å fjerne barrierer for læring og forbedre tilgangen til kvalitetsutdanning for alle, sier Gravås.
Han understreker også hvordan norsk utdanningspolitikk er knyttet tett opp til utdaninngspolitikken i EU.
– Norge har deltatt i Erasmus+ i ulike former siden 1992, noe som er lengere enn vi har vært med i EØS-avtalen. Det europeiske utdanningssamarbeidet og Erasmus+ er derfor en integrert del av norsk politikk, og det er vesentlig å ha en strategi for samarbeidet.
Folkehelseinstituttet er en av partnerne i European Vaccine Hub, et EU-samarbeid for å bedre vaksineberedskap mot smittsomme sykdommer.
21. mai signerte EU avtale med European Vaccine Hub. Her skal partnere i flere europeiske land utvikle vaksiner og antistoffer mot smittsomme sykdommer.
European Vaccine Hub skal også kartlegge EUs kapasitet for å produsere vaksiner i stor skala, for bruk i nye pandemier eller utbrudd.
– Gjennom denne avtalen med European Vaccine Hub tar Norge og EU et viktig skritt for å styrke den europeiske beredskapen mot helsetrusler. Dette vil styrke kunnskapsmiljøene og legge til rette for viktig strategisk næringsutvikling i Europa, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
I forrige ukes nyhetsbrev spurte vi om hvilket språk som snakkes av flest personer som førstespråk (morsmål) blant EUs borgere?? A) Fransk, B) Tysk, eller C) Spansk. Riktig svar er B.
Spørsmål om nyhetsbrevet? Kontakt oss Ønsker du å abonnere på nyhetsbrevet? Klikk her
Du har tidligere registrert deg som abonnent av EU-delegasjonens nyhetsbrev. Navn og epost lagres og brukes utelukkende for dette formålet. Dersom du ikke lenger ønsker å abonnere på nyhetsbrevet kan du klikke her.