Uke 23 - 24 2026

Les Samferdselsnytt i nettleser.

I dette nummeret kan du lese om:

- Oppdaterte flypassasjerrettigheter

- Rådsmøtet for transportministerne

- Det irske formannskapet

- Sykkelbruk og sykkelinfrastruktur

- Flysikkerhetslisten

Og svare på et nytt spørsmål i Samferdsels-Poptekst-Quiz

Ombordstigning TORP Sandefjord lufthavn Foto: Jørn Petter Kvamme

Rådet og parlamentet enige om flypassasjerrettigheter

Rådet og parlamentet har blitt enige om en oppdatering av flypassasjerers rettigheter. Regelverket har stått uendret siden 2004. Oppdateringen tar utgangspunkt i et lovforslag fra 2013.

Forhandlingene har vært krevende, med betydelig uenighet både mellom medlemsstatene og mellom rådet og parlamentet. Enigheten kom på plass rett før fristen 15. juni.

Et sentralt stridsspørsmål har vært reglene om kompensasjon ved forsinkelser. Flyselskapene har argumentert for at dagens regler er kostbare og svekker europeiske flyselskapers konkurransekraft. Forenklet kan des sies at medlemsstatene har lagt vekt på flyselskapenes argumenter. Parlamentet har vært opptatt av at passasjerrettighetene ikke skal svekkes. Resultatet er at de viktigste rettighetene videreføres og det at det i hovedsak gjøres justeringer heller enn store endringer.

Flypassasjerer beholder retten til refusjon eller omruting ved kansellering, og til kompensasjon dersom en flyvning er forsinket med mer enn tre timer, blir kansellert mindre enn 14 dager før avreise eller dersom passasjeren nektes ombordstigning. Kompensasjonsnivåene videreføres i hovedsak med satser på 250, 400 og 600 euro avhengig av flyvningens lengde.

Reglene om ekstraordinære omstendigheter presiseres noe. Det innføres en ikke-uttømmende liste over hvilke forhold som kan regnes som ekstraordinære omstendigheter. Flyselskapene kan bare påberope seg slike forhold dersom de har påvirket den aktuelle flyvningen eller høyst én av de tre foregående flyvningene i flyets rotasjon. Det må også være en direkte årsakssammenheng mellom den ekstraordinære omstendigheten og forstyrrelsen. Dette kan særlig ha betydning for regionale flyruter med flere stopp underveis.

Et annet tema som det har vært forhandlet om helt til det siste gjelder spørsmålet om hvordan man skal legge til rette for at passasjerer kan få utbetalt de kravene de har på kompensasjon. I praksis er det bare en begrenset andel av passasjerene som har krav på kompensasjon som fremmer krav om det. Det har derfor vært foreslått at flyselskapene selv skal sende ferdigutfylte krav om kompensasjon til passasjerer som da bare vil kunne returnere disse. Det har vært argumentert for at det ville øke flyselskapenes faktiske kostnader for mye fordi flere passasjerer får utbetalt den kompensasjonen de har krav på. Resultatet er at flyselskapene må gi passasjerer som rammes av forsinkelser eller kanselleringer, all nødvendig informasjon om hvordan de kan fremme kompensasjonskrav.

Regelverket omfatter flyreiser innenfor EU, flyreiser til EU fra tredjeland når reisen utføres av et EU-flyselskap, og flyreiser fra EU til tredjeland uavhengig av hvilket flyselskap som opererer flyvningen. Kommisjonen skal innen tre år vurdere om regelverket bør utvides til å omfatte alle flyvninger fra EU uavhengig av hvor operatøren er etablert. Det innføres også en frivillig merkeordning som skal gjøre det enklere å se hvilke flyvninger som omfattes av EU-reglene.

Blant de nye rettighetene er at barn under 14 år skal kunne sitte sammen med den voksne de reiser med uten ekstra kostnad. Personer med nedsatt mobilitet og deres ledsagere får noe styrkede rettigheter og klarere krav på assistanse. Praksisen hos enkelte flyselskaper hvor passasjerer mister returreisen dersom de ikke benytter utreisen, skal ikke lenger være tillatt.

Den langvarige debatten om håndbagasje har også fått en løsning. Prisopplysninger skal alltid gis inkludert håndbagasje. Likevel kan flyselskapene kan tilby billigere billetter til passasjerer som velger å reise uten håndbagasje. Målet er å gjøre det enklere å sammenligne priser ved bestilling av flyreiser.

Passasjerene får også styrkede rettigheter ved innsjekking. Flyselskapene skal ikke kunne kreve gebyr for mindre navnerettelser eller utskrift av boardingkort. Passasjerene får rett til digitale boardingkort uten krav om egen app eller brukerkonto, og de skal ikke kunne nektes ombordstigning fordi de benytter en utskrift av et digitalt boardingkort.

Rådsmøte for transportministerne

Transportministerne møttes til rådsmøte 8. juni. Det ble ikke fattet vedtak i noen samferdselspolitiske lovsaker. Diskusjonen om avkarbonisering av næringslivets biler viste fortsatt stor uenighet mellom medlemsstatene. Militær mobilitet og sikkerhetstrusler mot transportsystemene fikk oppmerksomhet i møtet.

Avkarbonisering av næringslivets biler

Det kypriotiske formannskapet presenterte en framdriftsrapport om forslaget om avkarbonisering av næringslivets biler. Kypros transportminister, Alexis Vafeades, fortalte at drøftelsen i rådets arbeidsgruppe har vist at det er sterke og motstridende meninger statene imellom. Dette gjelder særlig spørsmålet om det skal settes bindende mål for store virksomheters anskaffelse av null- og lavutslippsbiler.

Transportkommisær Tzitzikostas anerkjente at det var forskjellige syn på dette forslaget uten å gi det et ordentlig forsvar. Han sa at forslaget er tett vevd sammen med andre forslag i bilindustripakken – særlig forslaget om justering av CO₂-standarden for person- og varebiler. Han mente at samtalene om forslaget burde tas opp til høsten når man har fått bedre kjennskap til utviklingen i forhandlingene om de andre forslagene i pakken og ikke minst Industrial Accelerator Act, som har bestemmelser om hva som regnes som produsert i Europa med mer.

Den etterfølgende diskusjonen demonstrerte at det er forskjellige syn på saken. Flere av statene var kritiske til hele eller deler av forslaget. Dette gjelder også stater som vanligvis er progressive i klimapolitikken. Kilder nær forhandlingene indikerer at det er usikkert om det er mulig å etablere et kvalifisert flertall til støtte for hovedvirkemiddelet i forslaget. Flere innlegg tok til orde for andre tiltak som viktigere og kommenterte andre reguleringer knyttet til bilindustrien.

Militær mobilitet

Formannskapet ga en oppdatering om framgang i andre lovsaker. Militær mobilitet var et eget agendapunkt uten at noen stater tok ordet. Flere stater kommenterte forslaget til forordning om militær mobilitet under punktet om framgang i andre lovsaker. Alle innleggene støttet forslaget. Det er verdt å merke seg Finlands innlegg. Finlands transportminister Lulu Ranne vektla at gjennomføringen av regler om militær mobilitet må være koordinert med NATO og nære partnere. Norge bør være tett involvert, sa hun, og fremhevet at nordisk samarbeid om dette er avgjørende. Hun viste til den nylig framlagte Joint Nordic Strategy for Transport System Preparedness og utvikling av jernbane med standard europeisk sporbredde inn i Finland.

Trusler mot transportsystemene fra droner og forstyrrelser av navigasjonssystemer

Litauen, Estland, Latvia, Polen og Romania tok sammen opp den økende trusselen mot transportsystemene som uvennlige droner, GPS-forstyrrelser og GPS-manipulering utgjør. Disse truslene hemmer nå alle transportformene. EUs østlige grensestater er mest utsatt, men hele EUs transportsystem berøres av dette, sa Litauen, som presenterte disse statenes synspunkt. Vi bør derfor behandle disse truslene som en felles utfordring, sa Litauen, og inviterte EU til å iverksette flere konkrete tiltak. EU bør styrke sine kapabiliteter til å overvåke, oppdage og respondere mot uvennlige droner langs EUs østlige grense. Dette bør støttes med EU-midler. Transportsystemenes og transportoperatørenes motstandsdyktighet må styrkes. Dette inkluderer satellittbaserte navigasjonssystemer.

Danmark, Finland, Tyskland og Frankrike stilte seg solidariske med de berørte statene og støttet forslaget om felles tiltak. Kommisær Tzitzikostas viste til at kommisjonen har lagt fram en handlingsplan om dronesikkerhet. Rask implementering av denne er prioritert. Den siste tiden har vist at det er behov for styrket samarbeid mellom sivile myndigheter, sikkerhetsmyndighetene og forsvaret. Det bør vurderes hvordan infrastrukturforvaltere kan få myndighet til å aksjonere mot uvennlige droner. Systemer for å identifisere droner og deres eiere bør styrkes. Ingen droner bør kunne lette og fly i EU uten at vi vet hvem eierne er, sa Tzitzikostas blant annet.

Andre saker

I tillegg var det en rekke tema under agendaens punkt om «any other business». Flere av dem var relatert til jernbanen og implementering av ERTMS. Evalueringen av ETS luftfart var på Frankrikes initiativ ett av disse temaene. Frankrike tok til orde for å opprettholde et virkeområde for ETS luftfart som strekker seg utover EUs territorium. Kommisær Tzitzikostas sa seg ikke uten videre enig i dette standpunktet. Han understreket at det også må legges vekt på luftfarten og andre næringers konkurransekraft vis-à-vis aktører etablert utenfor Europa. Evalueringen ventes lagt fram 15. juli.

Irsk formannskap prioriterer konkurransekraft, verdier og sikkerhet

Irland overtar formannskapet i EUs råd fra 1. juli. Formannskapsprogrammet deres har tre hovedprioriteringer: konkurransekraft, verdier og sikkerhet. Dette er kjente prioriteringer fra europeisk politikk de siste årene.

Arbeidet med konkurranseevnen vil bygge på etablerte politikkområder. Disse er forenkling av regelverk, et mer integrert indre marked og en ambisiøs handelspolitikk som skal styrke samarbeidet med pålitelige partnere og den økonomiske motstandskraften. Energiomstillingen er også sentral og skal bidra til bedre forsyningssikkerhet, redusere avhengigheten av importert fossilt drivstoff, utvikle bærekraftig energi og beskytte energiinfrastruktur. Digitalisering og satsing på KI skal kombineres med en forsvarlig digital forvaltning som gir folk mulighet til å trives og lykkes i et digitalt samfunn.

Irland understreker at EU bygger på grunnleggende verdier som menneskeverd, frihet, demokrati, likestilling, rettsstatsprinsipper og respekt for menneskerettighetene. Dette er grunnlaget for Europas velstand, konkurranseevne og sikkerhet. Irland understreker at EU må styrke arbeidet med å forsvare og fremme disse verdiene både internt i Europa og globalt. Fortsatt politisk, militær og finansiell støtte til Ukraina samt press på Russland, blant annet gjennom robuste sanksjoner, vil være en prioritert oppgave.

Europeisk sikkerhet skal styrkes, og Irland vil jobbe for framgang i alle saker knyttet til styrking av sikkerhet og forsvar. Dette gjelder EUs sikkerhetsstrategi, planene for europeisk forsvar, inkludert arbeidet med militær mobilitet, maritime sikkerhetsutfordringer, sikring av kritisk infrastruktur og bekjempelse av hybride trusler. Irland vil fremme nært samarbeid med likesinnede land utenfor EU, samt med FN, OSSE og NATO.

De overordnede prioriteringene finner vi igjen i samferdselspolitikken. Det irske formannskapet vil prioritere tiltak som styrker Europas konkurranseevne gjennom investeringer i transportinfrastruktur, videreutvikling av TEN-T og et velfungerende indre marked for transport. Formannskapet tar sikte på å gjøre framgang i flere sentrale lovsaker, herunder revisjonen av passasjerrettighetene for togreisende, forslaget om multimodale passasjerrettigheter og nye CO₂-standarder for tunge kjøretøy. Det vil også arbeide for utslippskutt og digitalisering i transportsektoren. Sikkerheten, beredskapen og motstandsdyktigheten i transportsystemet er også viktig for Irland.

Sykling teller – mer kunnskap om sykkelbruk og sykkelinfrastruktur

Europakommisjonen har publisert rapporten Cycling Counts, som etablerer et felles kunnskapsgrunnlag for sykling på tvers av EU. Rapporten skal bidra til bedre datainnsamling og oppfølging av den europeiske sykkelerklæringen. Den omfatter fire tema: sykkelveinett, sykkelbruk, sykkelsikkerhet og sykkelbaserte tjenester. Rapporten kartlegger mer enn 900 000 kilometer sykkelinfrastruktur i EU.

Rapporten viser at 23,6 prosent av EUs innbyggere sykler minst én gang i uken. Sykling utgjør 7,8 prosent av alle reiser under 300 kilometer i EU. Det er betydelige forskjeller i sykkelbruk og tilgjengelig infrastruktur medlemsstaten i mellom.

Rapporten inneholder anbefalinger for framtidig datainnsamling og 27 landprofiler med detaljerte oversikter over situasjonen i hvert medlemsland. Målet er å legge grunnlaget for mer sammenlignbare data og bedre beslutningsgrunnlag for investeringer og tiltak som kan fremme sykling i Europa.

EU oppdaterer flysikkerhetslisten – 20 år med felles sikkerhetsarbeid

Europakommisjonen har presentert den 48. oppdateringen av EUs flysikkerhetsliste (EU Air Safety List), som identifiserer flyselskaper som er ilagt driftsforbud eller operative restriksjoner i EU fordi de ikke oppfyller internasjonale sikkerhetsstandarder. Samtidig markerer 2026 at det er 20 år siden listen ble etablert som et virkemiddel i EUs arbeid for flysikkerhet.

Den siste oppdateringen innebærer at alle flyselskaper sertifisert i Kirgisistan er fjernet fra listen, som følge av landets forbedringer innen sikkerhetstilsyn. Samtidig er Air Express Algeria ført opp på listen etter at EU-inspektører avdekket alvorlige sikkerhetsmangler. Etter oppdateringen omfatter listen 154 flyselskaper: 126 selskaper fra 16 land med utilstrekkelig nasjonalt sikkerhetstilsyn, 22 russiske flyselskaper og seks enkeltstående flyselskaper fra andre land. I tillegg er Iran Air og Air Koryo underlagt operative restriksjoner og kan kun fly til EU med bestemte flytyper.

I forbindelse med jubileet har Europakommisjonen også publisert en Eurobarometer-undersøkelse som viser høy tillit til flysikkerhetslisten. Syv av ti av de spurte mener listen er et effektivt verktøy for å beskytte passasjerer mot usikre flyselskaper, mens 75 prosent har tillit til at EU oppdaterer listen på grunnlag av faglige sikkerhetsvurderinger, uten at det tas politiske eller økonomiske hensyn. Halvparten av de spurte oppgir at de kjenner til listen.

Samferdsels-Poptekst-Quiz

En Quiz om samferdsels-poptekster? Jepp! Samferdsel er et tilbakevennende tema i popmusikk og metaforer knyttet til transport høres ofte. Legger vi så merke til dem? Det er det som vil bli testet her, i en lydløs pop quiz.

Forrige gang spurte vi: hvem synger følgende i hvilken sang:

På den tomme skinnegang

synger jeg min vandringssang

Nå hører jeg en fløyte svakt fra nord

Og hvis toget kommer snart

og det har den rette fart

Er jeg snart i den byen hvor hun bor

Kan du høre togets triste nattesang?

Marit Brandtsegg fra Vegvesenet var den første som med riktig svar: Lillebjørn Nilsens Togblues. Det er andre gang på rad Vegvesenet er best på låter om tog. Vi går derfor videre til ei vise om hva som kan skje når turister havarer på en bru som antagelig er for ubetydelig til å være registrert i Brutus. Hvilken vise av hvilken artist, er denne Samferdsels-Popteksten hentet fra:

Men til slutt hadde departementet fått nok

Og da statsminister’n hadde snakket på seg snakkebrokk

Da va’kke sjefen for Vegdirektoratet sein

Med å legge om veien

Den første med riktig svar vinner heder, ære og en «mention» i neste Samferdselsnytt.

Send inn svar her