2025 Uke 4 - 5

Trykk her for å åpne nyhetsbrevet i nettleseren

I denne utgaven av Samferdselsnytt kan du lese om:

- EUs konkurranseevnekompass
- Strategisk dialog om bilindustriens framtid
- Utbygging av ladeinfrastruktur
- To nye dommer om flypassasjerrettigheter

Det er også en ny runde med Samferdsels-poptekst-quiz

Foto: Europakommisjonen

Kommisjonens konkurranseevnekompass

Europakommisjonen har lagt fram en plan for å bedre europeisk konkurransekraft, som den kaller et konkurranseevnekompass. Dette bygger Mario Draghis rapport om europeisk konkurransekraft og beskriver hvilke tiltak kommisjonen vil iverksette i den neste femårsperioden.

Kompasset starter med en oppsummering av styrker og svakheter i den europeiske økonomien. Det vises til en svakere produktivitetsvekst enn i andre økonomier, at EU er bakpå i avanserte teknologier, og at Kina tar igjen Europa på mange områder og tar lederskap innen visse nye vekstområder. Mangel på innovasjon og evne til å kommersialisere og industrialisere ideer beskrives som hovedårsaken til at Europa ikke gjør det bedre. Samtidig presses europeiske bedrifter av høye energipriser, regulatoriske byrder og urettferdig global konkurranse. Det pekes også på at EU i økende grad er avhengig av strategiske innsatsvarer fra svært konsentrerte forsyningskjeder.

Å møte disse utfordringene ser det nye kommisjonskollegiet som sin hovedoppgave. Det uttales at Europas frihet, sikkerhet og autonomi er avhengig av evnen til å innovere, konkurrere og skape vekst. Dette er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet og for å sikre at Europas velferdssystemer forblir bærekraftige. Målsetningene i klimapolitikken skal ikke vike for hensynet til økt konkurransekraft, sier kommisjonen.

Konkurranseevnekompasset skal være et felles rammeverk som sikrer koordinert politikk og innsats som svar på utfordringene. Kompasset er organisert rundt tre pilarer basert på Draghis rapport: Redusere innovasjonsgapet (pillar 1), felles veikart for avkarbonisering og konkurranseevne (pillar 2) og redusere avhengigheter og øke sikkerheten (pillar 3).

Deretter lister kompasset horisontale tiltak som skal styrke konkurranseevnen i alle sektorer:
• Forenkle det regulatoriske rammeverket,
• Bruke stordriftsfordeler i det indre markedet,
• Finansiering gjennom Spare- og Investeringsunionen og et re-fokusert EU-budsjett,
• Fremme kompetanse og kvalitetsjobber,
• Bedre koordinering av politikk på EU- og nasjonalt nivå.

Omtalen av næringer knyttet til transport er kortfattet og handler hovedsakelig om bilindustrien (se omtalen under) og produksjon av bærekraftig drivstoff. For samferdselspolitikken er det verdt å merke seg følgende tiltak i kompasset:

• Clean Industrial Deal and an Action Plan on Affordable Energy [Q1 2025]
• Strategic dialogue on the future of the European automotive industry and Industrial Action Plan [Q1 2025]
• Sustainable Transport Investment Plan [Q3 2025]
• High Speed Rail Plan [2025]
• Amendment of the Climate Law [2025]
• European Port Strategy and Industrial Maritime Strategy [2025]

Strategisk dialog om fremtiden til europeisk bilindustri

Torsdag 30. januar lanserte Europakommisjonen en strategisk dialog om den europeiske bilindustriens fremtid. Dialogen har som mål å samle representanter fra den europeiske bilindustrien, fagforeninger og andre interessenter for å diskutere hvordan man kan trygge den europeiske bilindustrien – samtidig som EUs klimamål ivaretas. Bakgrunnen for initiativet er at bilindustrien, som står for 7 % av EUs BNP og mer enn 13 millioner arbeidsplasser, har store omstillinger forran seg. Bransjen må tilpasse seg digitalisering, avkarbonisering, økt konkurranse og nye geopolitiske forhold.

Bilindustrien har også nylig blitt fremhevet i konkurranseevnekompasset. Her understrekes det at de høye klimaambisjonene står ved lag. For å oppnå dette pekes det særlig på behovet for å øke etterspørselen etter elbiler, samtidig som bilindustriens evne til å investere i ny teknologi sikres. Kompasset åpner også for at biler som kan benytte utslippsfrie syntetiske drivstoff (e-fuels), skal kunne selges også etter 2035. Dagens CO2-standarder for person- og varebiler innebærer at biler med forbrenningsmotor skal fases ut fra 2035. Reglene åpner ikke for bruk av e-fuels. Kommisjonen signaliserer altså at den vil reversere et av vedtakene i «Klar for 55»-pakken. Norge har argumentert mot dette, med begrunnelsen at e-fuels er en svært knapp ressurs og derfor bør forbeholdes maritim transport og luftfarten.

I forkant av dialogmøtet publiserte bilindustriens bransjeorganisasjoner CLEPA og ACEA et felles posisjonsnotat om hva de mener bør være sentralt i den kommende dialogen. Notatet er samstemt med konkurranseevnekompasset, blant annet når det gjelder behovet for å stimulere etterspørselen og å opprettholde en teknologinøytral linje. Videre argumenterer de for en forenklet reguleringsprosess, blant annet gjennom faste tidsfrister på tre til syv år fra nye reguleringer vedtas til de trer i kraft, samt større samordning av regelverket som bransjen er underlagt.

På dialogens lanseringsdag ble veien videre klargjort. Ursula von der Leyen har gitt kommissær for bærekraftig transport og turisme, Apostolos Tzitzikostas, i oppgave å legge frem en handlingsplan for bilindustrien innen 5. mars. Handlingsplanen skal bygge på innspill fra dialogmøtet, en høringsrunde fra Kommisjonen og bidrag fra fire spesialiserte arbeidsgrupper innen grønn omstilling, verdikjeder, innovasjon og kompetanse samt sosiale spørsmål.

Til tross for stor innsats fra kommisjonens side er ikke alle like fornøyde etter torsdagens åpning. Blant annet har Tsjekkia, hvor bilindustrien utgjør nesten 10 % av BNP, kritisert møtet for i for stor grad å fokusere på de største aktørene, som Tyskland og Frankrike. Den tsjekkiske samferdselsministeren understreket behovet for å involvere hele verdikjeden, ikke bare de største bilprodusentene.

Godt tempo i etablering av ladeinfrastruktur i EU

Under møtet i Europaparlamentets komité for transport og turisme (TRAN) 29. januar ga direktør Eric von Breska fra DG MOVE en oversikt over tempoet i utbyggingen av infrastruktur for alternative drivstoff.

Han innledet presentasjonen sin med å påpeke at salget av elbiler ikke går så godt som ønsket. I 2024 utgjorde elbiler 13,6 % av nybilsalget i EU, en nedgang fra 14,6 % i 2023. Kommisjonen venter likevel at elbilsalget vil øke i 2025 – dels fordi CO2-standardene fra og med 2025 setter strengere krav til utslipp fra nye biler, og dels fordi bilprodusentene introduserer flere nye og rimeligere elbilmodeller.

I forhold til kravene i AFIR (Alternative Fuels Infrastructure Regulation), er tempoet i etableringen av ladestasjoner for person- og varebiler høyt. Med unntak av Malta er ladekapasiteten i alle medlemsstatene høyere enn det som kreves i AFIR. Det er imidlertid viktig å understreke at AFIR kun setter minimumskrav, og det er sannsynligvis behov for ladeinfrastruktur utover disse. Antallet nye elbiler og antallet nye ladepunkter står i forhold til hverandre, de har økt med henholdsvis 184 % og 183 % fra 2021 til 2024. Den samlede ladekapasiteten har imidlertid økt mer – med 260 % i samme periode.

Sammenlignet med kravene til tetthet mellom ladestasjonene i den nye TEN-T-forordningen, er bildet mer sammensatt. Kravene til avstand mellom ladestasjoner for person- og varebiler oppfylles i større grad i Nord- og Vest-Europa enn i Øst- og Sør-Europa. Det er likevel en del av bildet at det også i Sverige og Finland finnes flere veistrekninger der TEN-T-målene foreløpig ikke er nådd.

For tunge kjøretøy har etableringen av ladeinfrastruktur ikke kommet like langt. Antallet tunge elektriske kjøretøy er fortsatt relativt lavt, med om lag 14 000 lastebiler i EU.

Utfordringene med å etablere ladeinfrastruktur knytter seg til kapasiteten i elektrisitetsnettet, langsomme administrative prosesser – blant annet for arealplanlegging og tilkobling til strømnettet – samt behovet for å redusere risikoen for aktører som bygger ut ladeinfrastruktur i områder med foreløpig lav etterspørsel.

Nytt fra rettspraksis

Flypassasjerforordningen – anvendelsesområde og tidsfrister

EU-domstolen avgjorde i sak C-516/23 flere spørsmål knyttet til flypassasjerforordningens regler om forbrukeres rett til ombooking ved kansellering. Saken gjaldt en passasjer som fikk en flyvning kansellert i august 2020 og deretter, i august 2022, ba flyselskapet Qatar Airways om å bli booket om til en ny flyvning til samme destinasjon. Da Qatar Airways nektet, reiste passasjeren sak. Domstolen kom med uttalelser om reglenes anvendelsesområde og tidsfrister for å reise søksmål.

Det første spørsmålet om anvendelsesområdet gjaldt forordningens unntak for billetter som passasjeren ikke hadde betalt for. I denne saken hadde klageren benyttet seg av en kampanje rettet mot helsearbeidere, som innebar at de fikk fly gratis, bortsett fra at de måtte dekke skatter og avgifter som Qatar Airways var pålagt per passasjer. Qatar Airways mente at dette måtte regnes som å reise gratis. EU-domstolen var ikke enig og slo fast at bestemmelsen kommer til anvendelse også når passasjeren kun dekker skatter og avgifter.

Det andre spørsmålet gjaldt unntaket for billetter kjøpt på tilbud som ikke er tilgjengelig direkte eller indirekte for allmenheten. Qatar Airways hevdet at siden den aktuelle kampanjen kun gjaldt helsepersonell, var billettene ikke tilgjengelige for allmenheten. Domstolen var uenig og slo fast at kampanjer rettet mot en spesifikk yrkesgruppe ikke er så avgrensede at de anses som utilgjengelige for allmenheten.

Når det gjaldt tidsfrister, hevdet Qatar Airways at det hadde gått for lang tid fra de opprinnelige billettene ble bestilt til ønsket om ombooking ble fremmet, til at kravet kunne være i behold. Domstolen påpekte at forordningen ikke inneholder klare bestemmelser om tidsfrist for å søke om ombooking. Konklusjonen ble dermed at eventuelle frister måtte følge av medlemslandenes prosessregler.

Flypassasjerforordningen – refusjon i annet enn penger

I sak C-642/23 avgjorde EU-domstolen også spørsmål knyttet til flypassasjerforordningens regler. Denne saken gjaldt spørsmålet om hva som teller som skriftlig samtykke til å få flybilletter refundert i noe annet enn penger.

Saken stod mellom en flypassasjer som hadde fått flyvningen sin kansellert, og flyselskapet. Passasjeren ønsket å få billetten refundert i penger i henhold til forordningens hovedregel. Flyselskapet mente derimot at passasjeren ved å melde seg inn i selskapets bonusprogram hadde gitt skriftlig samtykke til å få billetter refundert i form av bonuspoeng.

EU-domstolen konkluderte med at skriftlig samtykke kan gis digitalt, men at dette må være uttrykk for passasjerens " endelige og utvetydige accept af at modtage refusion af billetten i form af en rejsekupon". I forlengelsen av dette slo domstolen fast at det å melde seg inn i et bonusprogram ikke i seg selv utgjør et skriftlig samtykke til å motta refusjon i noe annet enn penger.

Samferdsels-Poptekst-Quiz

En Quiz om samferdsels-poptekster? Jepp! Samferdsel er et tilbakevennende tema i popmusikk og metaforer knyttet til transport høres ofte. Legger vi så merke til dem? Det er det som vil bli testet her, i en lydløs pop quiz.

En anonym representant for Strategi og bærekraft i Nye Veier var den første av mange, som helt korrekt svarte at No. 4 i Lite og stort synger:

«For vi trosser vind og regn og

snø og storm og flom og sjø og

fjell og kø og sånt for å

Komme oss hjem»

Sangen ble for en tid tilbake benyttet i en reklame for Widerøe som operer flere FOT-ruter. De forvaltes av avdeling for Luftfart, post og kjøp.

Nå beveger vi oss til en annen transportform og et annet sted. Spørsmålet denne gangen er «kor ska vi reis?», eller hvilken artist synger følgende tekst, i hvilken låt:

«Illinois Central, Monday morning rail

15 cars and 15 restless riders

Three conductors and 25 sacs of mail

All along the southbound oddesey

the train pulls out of from Kankakee and

rolls along houses, farms and fields”

Send inn svar her