Europakommisjonen har presentert ny handlingsplan om droner og sikring mot ondsinnet bruk av droner. Planen kommer i en situasjon der bruken av ubemannede luftfartøy øker raskt – både til sivile og militære formål.
Handlingsplanen bygger videre på Drone Strategy 2.0 fra 2022, som hadde et bredt og langsiktig perspektiv: å legge til rette for et sikkert, bærekraftig og konkurransedyktig droneøkosystem i Europa, inkludert integrering i luftrommet og utvikling av nye markeder. Sikkerhet var en del av strategien, men hovedvekten lå på innovasjon, regelverk og markedsutvikling.
Som i 2022 har kommisjonen tro på at europeisk droneindustri kan bli en viktig europeisk næring. Den anslår at det kommersielle markedet for droner vil ha en verdi på om lag 14,5 milliarder euro innen 2030, og at det kan stige betydelig i verdi i årene deretter.
Samtidig er tonen i handlingsplanen en annen enn i 2022. Den geopolitiske situasjonen har endret seg, og antallet hendelser knyttet til ulovlig eller ondsinnet dronebruk har økt. Forstyrrelser ved flyplasser, observasjoner over kritisk infrastruktur og erfaringene fra krigen i Ukraina har synliggjort hvor sårbart luftrommet kan være.
Vekten i den nye handlingsplanen ligger derfor på å styrke EUs samlede evne til å forebygge, oppdage og håndtere trusler fra droner. Samtidig skal den også bidra til å utvikle en konkurransedyktig europeisk industri innen droneteknologi og tiltak mot droner.
Handlingsplanen er et politisk dokument som varsler mer konkrete initiativer i tiden fremover. Flere av tiltakene vil følges i mer konkrete forslag, finansieringsprogrammer og samarbeidsmekanismer. Det legges også opp til tett dialog med medlemsstatene og industrien.
Handlingsplanen har fire hovedområder:
1. Økt motstandskraft
For det første er behovet for fortsatt europeisk produksjon og innovasjon innen droneteknologi vektlagt. For det andre kreves styrkede tiltak mot ondsinnede droner, samtidig som droner integreres trygt og sikkert i luftrommet og markedet. Beredskapstiltak for å beskytte kritisk infrastruktur, ytre grenser, offentlige områder og det maritime området med og mot droner er en del av dette. Det samme gjelder behovet for forsyningssikkerhet for komponenter som er nødvendige i droneindustrien. Det varsles en ordning for «EU Trusted Drone» og et eget Drone Security Package for å oppdatere regelverket. Ambisjonen er å sikre at både teknologi og rammeverk er på plass før en krise oppstår.
2. Økt kapasitet til å oppdage trusler fra droner
Kommisjonen fremhever at effektiv bekjempelse av ondsinnede droner krever evne til å skille fiender fra venner, bedre situasjonsforståelse og bruk av multisensor‑deteksjonssystemer og moderne kommunikasjonsteknologi. Kommisjonen ønsker å støtte systemer som kan bidra til dette, og viser som eksempel til Eurocontrols displaysystem, CIMACT (Civil Military Air Traffic Management Coordination tool). Nasjonale myndigheter må i større grad utveksle informasjon, mener kommisjonen, og nevner muligheten for å etablere en «EU drone incident platform».
3. Bedre koordinert respons
For å redusere fragmentering mellom medlemsstatene foreslås tettere samarbeid, felles øvelser og styrket samordning av kapasiteter mot ondsinnede droner. Når disse dronene oppdages, må trusler håndteres raskt og effektivt, med særlig fokus på ivaretakelse av kritisk infrastruktur, større arrangementer og overvåking av ytre grenser. Koordinerte EU‑tiltak kan støtte medlemsstatene på et område som i utgangspunktet ligger innenfor nasjonal kompetanse, mener kommisjonen, og peker på behovet for tett sivilt-militært samarbeid. Det kan også være behov for nye felles reguleringer av antidroneoperasjoner.
4. Styrket forsvarsevne
Handlingsplanen understreker at droner har blitt en integrert del av moderne krigføring, og at Europa må styrke både sin motstandsdyktighet og forsvarsberedskap. Droner og anti-drone-systemer er et av de prioriterte kapabilitetene i veikartet for europeisk forsvar mot 2030. Kommisjonen peker på at en gruppe stater har startet arbeid innen et dedikert Priority Capability Area (PCA) for å dekke spesifikke kapasitetsbehov, og nevner flere tiltak for å støtte utviklingen av europeiske dronekapasiteter med forsvarsformål.
