Krigføringen i Midtøsten og forstyrrelser i transporten gjennom Hormuzstredet har ført til kraftig økning i drivstoffprisene og økende usikkerhet om forsyningssikkerheten i Europa. Særlig flydrivstoff fremstår som sårbart, som følge av høy importavhengighet og begrenset raffineringskapasitet.
Samtidig har responsen fra både EU og medlemsstatene i hovedsak vært rettet mot å dempe prisene, mens tiltak for å redusere etterspørselen i liten grad er tatt i bruk. Dette skaper en spenning mellom kortsiktig prisavlastning og behovet for å håndtere risikoen for fysisk knapphet.
Tall fra Eurostat viser at drivstoffprisene i EU økte kraftig i mars 2026, etter en periode med stabile eller fallende priser. Samlet steg prisene på drivstoff, inkludert smøremidler til privat transport, med 12,9 prosent sammenlignet med mars 2025.
Økningen var bredt basert, med særlig sterke år-til-år-økninger i blant annet Tyskland, Romania og Nederland. Prispresset var størst for diesel, med en økning på 19,8 prosent, mens bensinprisene steg med 9,4 prosent. Også fra februar til mars 2026 var prisøkningen markant, særlig for diesel.
Prisene på flydrivstoff har også økt kraftig etter 1. mars 2026. Ifølge International Air Transport Association (IATA) har prisnivået våren 2026 ligget på historisk høye nivåer, etter en bratt oppgang fra slutten av februar. Økningen har vært sterkere enn for andre raffinerte oljeprodukter og har gitt et betydelig kostnadssjokk for luftfarten.
Forsyningssikkerheten er samtidig under press. I Oil Market Report av 14. april 2026 beskriver IEA situasjonen som den største forstyrrelsen i den globale oljeforsyningen i moderne tid. Flydrivstoff trekkes frem som særlig utsatt, blant annet på grunn av høy importavhengighet, begrenset europeisk raffineringskapasitet og bortfall av leveranser via Hormuzstredet. IEA advarer om at Europa kan stå overfor fysisk knapphet på flydrivstoff dersom situasjonen vedvarer.
EU-regelverket stiller krav om beredskapslagre tilsvarende minst 90 dagers forbruk eller import, men medlemsstatene bestemmer selv sammensetningen av lagrene. Det finnes derfor ingen samlet oversikt over fordelingen av flydrivstoffreserver, og sårbarheten varierer mellom land.
Uformelt transportministermøte og Europakommisjonens meddelelse: AccelerateEU
Dette var bakteppet da EUs transportministre møttes 21. april for å drøfte konsekvensene av krisen i Midtøsten. Det ble understreket at situasjonen allerede påvirker europeisk transport gjennom høyere drivstoffpriser og press på forsyningskjedene. Ministrene var samstemte om behovet for tett koordinering på EU-nivå, særlig for å beskytte det indre markedet. Luftfart og veitransport ble trukket frem som særlig utsatte sektorer.
Europakommisjonen la 22. april frem meddelelsen AccelerateEU – Energy Union: affordable and secure energy through accelerated action, som en samlet respons på energisituasjonen. Tiltakene struktureres langs fem hovedspor:
- skjerme husholdninger og bedrifter mot høye energipriser
- styrke energisikkerhet og beredskap
- redusere etterspørselen etter fossil energi
- øke produksjonen av ren energi
- styrke styringen av energiunionen
Meddelelsen kombinerer krisetiltak og langsiktige grep for å redusere Europas sårbarhet. Kommisjonen peker på at over halvparten av energiforbruket i Europa er importert fossil energi, noe som skaper særlig risiko for transportsektorene.
Luftfarten fremheves som spesielt sårbar. Om lag 40 prosent av EUs flydrivstoff er importert, hvorav halvparten via Hormuzstredet. Selv moderate forstyrrelser kan derfor gi operative konsekvenser, noe som allerede har ført til kanselleringer av flyvninger.
Samtidig legger Kommisjonen til grunn at sektoren fortsatt kan fungere dersom markedene holdes åpne og tiltak koordineres. Det legges vekt på overvåking av drivstoffmarkeder, bedre informasjonsdeling og beredskap for målrettede tiltak.
Det foreslås få konkrete tiltak på kort sikt. Kommisjonen viser i hovedsak til nasjonale tiltak, særlig knyttet til å begrense privatbilisme. Overgangen til bærekraftige alternativer vil ta tid og ha begrenset effekt på kort sikt.
Blant konkrete initiativer foreslås etablering av et Fuel Observatory, styrket koordinering av raffineringskapasitet og vurdering av å utvide regelverket for strategiske lagre til å omfatte flydrivstoff. Det varsles også veiledning om fleksibilitet i luftfartslovgivningen og et midlertidig rammeverk for statsstøtte.
Gjennomførte tiltak i medlemsstatene
Det er få eksempler på direkte etterspørselsdempende tiltak i medlemsstatene.
Slovenia har innført midlertidig drivstoffrasjonering, med daglige grenser for kjøp for både private og næringsaktører.
Slovakia har innført begrensninger på dieselsalg, blant annet gjennom volumgrenser og differensierte priser for utenlandske kjøretøy, særlig i grenseområder.
Romania har innført eksportrestriksjoner og krav om forhåndsgodkjenning av leveranser for å sikre nasjonal tilgang. Tiltakene kan indirekte dempe etterspørselen.
Nederland har aktivert første fase av sin beredskapsplan, med økt overvåking, men uten tiltak som reduserer drivstofforbruket.
De fleste medlemsstatene har i stedet prioritert prisdempende tiltak. Etter 1. mars 2026 har flere land innført avgifts- og momskutt, prisregulering og subsidier.
Spania har redusert merverdiavgiften på drivstoff, Tyskland har kuttet drivstoffavgifter, og Sverige har midlertidig redusert avgiftene til EUs minimumsnivå. Frankrike har i større grad benyttet prisregulering og målrettede støtteordninger.
IEA har advart mot at slike tiltak kan svekke prissignalene og dermed motvirke nødvendige reduksjoner i etterspørselen. Etterspørselsdempende tiltak vurderes som mer effektive både for prisutvikling og forsyningssikkerhet.
