Det nærmer seg trilogforhandlinger om militær mobilitet. Den foreslåtte forordningen skal etablere et felles militært mobilitetsområde i EU innen 2027.
Det tas blant annet sikte på å utvikle transportsystemet for flerbruksformål. Det foreslås å opprette en «solidarity pool» hvor medlemsstatene kan melde inn flerbrukstransportmateriell som kan benyttes av felleskapet der det måtte oppstå særlige behov. Felles regelverk skal redusere administrative byrder og gjøre grensekryssende militære transporter raskere.
Det foreslås også å etablere en krisemekanisme (EMERS). Kommisjonen har foreslått at denne skal gi militære transporter prioritert tilgang til infrastruktur, at tillatelser til grensekryssende militære transporter skal anses som stilltiende innvilget, og at det gjøres unntak fra sivil transportlovgivning.
Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon 17. juni. Europaparlamentets ansvarlige komiteer har også vedtatt en posisjon som ventes stadfestet i plenum i sesjonen 6.–9. juli, slik at trilogforhandlingene kan starte i juli som planlagt.
Parlamentets posisjon ligger relativt nært kommisjonens forslag, men legger større vekt på samarbeid og koordinering i EUs system for militær mobilitet. Parlamentet mener blant annet at medlemsstater langs samme militære korridor skal samordne sine stående tillatelser til grensekryssende militære transporter. Kommisjonens forslag er mer uforpliktende på dette punktet.
Parlamentet tydeliggjør også i fortalen at kommisjonen og medlemsstatene bør samarbeide om de militære korridorene med ikke-medlemsstater som er NATO-allierte og har landegrense med EU. Det er et klart inntrykk at parlamentet legger større vekt på samarbeid med EUs naboer og allierte.
Ukraina og Moldova er definert som «close partners» og foreslås tettere knyttet til EUs system enn det kommisjonen og rådet har lagt opp til. Både disse landene og NATO-allierte utenfor EU skal etter parlamentets syn kunne inngå avtaler med EU om deltakelse i «solidarity pool».
Parlamentet ønsker videre at poolen av flerbrukstransportmateriell etableres raskere, og at «Military Mobility Information System», som skal benyttes til administrativt samarbeid mellom statene, kommer på plass tidligere enn foreslått. Systemet må etter parlamentets syn kunne samvirke med relevante NATO-systemer. Nærmere samarbeid med NATO synes å være et mål både for rådet og parlamentet.
På enkelte viktige punkter har rådets posisjon beveget seg bort fra kommisjonens forslag og parlamentets tilslutning til dette. Dette forslaget benytter EUs felles transportpolitikk til et sikkerhetspolitisk formål. Dette har ikke vært særlig omstridt. Samtidig legger rådet vekt på at forsvar er medlemsstatenes kompetanse. Etter rådets syn er det grenser for hva som kan vedtas med transportpolitikken som rettslig grunnlag. Rådet har derfor i sin posisjon ikke vært villig til å akseptere stilltiende samtykke til grensekryssende militære transporter i EMERS.
Endringene knyttet til krisemekanismen er de mest omfattende. Rådet gir seg selv inntil 72 timer til å behandle forslag om å iverksette EMERS - 24 timer mer enn kommisjonens forslag. I denne perioden må statene også gi beskjed om hvordan de vil gi tillatelse til grensekryssende militære transporter.
Statene kan etter rådets posisjon velge mellom å gi en generell, stående tillatelse for perioden EMERS varer, eller å benytte et system med ad hoc-tillatelser hvor hver enkelt transport må forhåndsgodkjennes med en saksbehandlingsfrist på 24 timer. Rådets posisjon åpner også for at EMERS’ geografiske virkeområde kan begrenses.
Iverksettelse av EMERS i tråd med rådets posisjon vil kunne ta mer tid og kreve tyngre saksbehandlingsprosedyrer enn kommisjonen foreslo. Det samme gjelder andre elementer i rådets posisjon. Forenklinger kommisjonen har foreslått kan dermed miste noe av sin effekt.
Rådet har også, ut fra hensynet til kompetansefordelingen mellom statene og EU, begrenset kommisjonens rolle i arbeidet med militær mobilitet. Det innebærer blant annet at oppgaver knyttet til utviklingen av de militære transportkorridorene som kommisjonen løser i arbeidet med det transeuropeiske nettverket for transport (TEN T) må løses på nye måter for militær mobilitet. Rådet ønsker også at "Solidarity pool" skal bli en ordning som i større grad er preget av frivillighet.
De tre institusjonene har som mål å vedta forordningen i inneværende år. Etter det vi forstår vurderes dette som realistisk å få til, selv om det er flere til dels betydelige forskjeller mellom rådets og parlamentets posisjoner.
