Uke 41 - 42 2025

Les Samferdselsnytt i nettleser.

I dette nummeret kan du lese om:

- Kollisjonssikring av busser

- Nytt Nytt veikart for europeisk forsvar med betydning også for sivile samferdselspolitikk

- Flypassasjerrettigheter

- En dom om busskabotasje

- Oppdaterte tall for dødsfall i trafikken 2024

- Ny rapport om bysykler

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård på talerstolen under Busworld 2025 Foto: Jørn Petter Kvamme

Samferdselsministeren: Trygge busser avgjørende for nullvisjonen

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård deltok 7. oktober på et seminar i regi av Kollektivtrafikkforeningen under messen Busworld i Brussel. Han fremhevet viktigheten av bussjåførenes sikkerhet for å nå nullvisjonen og støttet arbeidet med internasjonale standarder for kollisjonssikring av busser.

I innlegget sitt fremhevet Nygård viktigheten av å styrke sikkerheten for bussjåfører som et ledd i å nå nullvisjonen, som har som mål at ingen skal dø eller bli alvorlig skadet på Europas veier innen 2050.

Nygård påpekte at busser ikke bare er en del av kollektivtransporten, men også en arbeidsplass. Han viste til flere dødsulykker med bussjåfører i Norge, hvor undersøkelser viste at bussenes frontkonstruksjon ga utilstrekkelig beskyttelse ved frontkollisjoner, selv når nasjonale og europeiske krav var oppfylt. Dette illustrerer behovet for bedre sikkerhetsstandarder også for busser.

Som et første tiltak har Norge krevd at alle nye busser i kollektivtransport skal oppfylle UN-standard R-29 om frontbeskyttelse. Nygård understreket at dette kun er et første skritt, og viste til en analyse fra Transportøkonomisk institutt som dokumenterer at for mange bussjåfører i Europa blir drept eller alvorlig skadet hvert år. Studien viser at risikoen kan reduseres betydelig med bedre kollisjonsbeskyttelse.

Ministeren fremhevet behovet for en helhetlig tilnærming til bussdesign og konstruksjon, og understøttet arbeidet i internasjonale arbeidsgrupper under UNECE for å utvikle nye globale sikkerhetsregler. Han oppfordret EU og medlemslandene til å samarbeide for å fremme harmoniserte standarder for bussfrontkollisjonssikring, og ga ros til produsenter som allerede har gått utover minimumskravene.

Nygård påpekte også at selv om harmoniserte regler utvikles, vil det ta tid før de trer i kraft. I mellomtiden må både myndigheter og oppdragsgivere for kollektivtransport sette nasjonale krav og høyere sikkerhetsstandarder i anskaffelser. Han fremhevet også betydningen av å utnytte teknologisk utvikling, som avanserte førerstøttesystemer, for å forebygge kollisjoner og beskytte sjåførene.

Avslutningsvis understreket samferdselsministeren at veisikkerhet er et felles ansvar som krever samarbeid mellom industri, fagforeninger og myndigheter. Seminaret gir en viktig arena for erfaringsutveksling og dialog om hvordan kollektivtransporten kan gjøres tryggere, både for sjåfører og passasjerer.

Nytt veikart for europeisk forsvar fremhever kapasitetsbygging og samarbeid

Europakomisjonen og Høyrepresentant Kaja Kallas har lagt fram et veikart for europeisk forsvar fram mot 2030. Det peker på ni prioriterte områder, fra militær mobilitet til droneforsvar og romkapasiteter som skal utvikles i samarbeid mellom medlemsstater, EU og NATO.

Europakommisjonen har sammen med Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, lagt fram et veikart for europeisk forsvar. Veikartet følges opp med flere andre tiltak fra kommisjonens hvitbok om Europas forsvar fram mot 2030, hvor militær mobilitet ble utpekt som ett av syv satsingsområder (se Samferdselsnytt uke 12 – 13 2025).

Ifølge veikartet må Europa innen 2030 ha et tilstrekkelig sterkt forsvar til å avskrekke motstandere på en troverdig måte og kunne reagere på enhver aggresjon. Det utdypes at Europa må utvikle og anskaffe de kapasitetene som kreves for moderne krigføring. Dette innebærer å sikre at Europa har en forsvarsindustriell base som gir strategisk fortrinn og nødvendig uavhengighet, samt evnen til å levere banebrytende innovasjon og rask, storskala produksjon i kritiske situasjoner. For å være «klar for 2030» må Europa handle nå, i tett samarbeid mellom statene, EU og NATO.

Veikartet utpeker ni prioriterte områder hvor europeiske kapasiteter må utvikles. Militær mobilitet, droneforsvar, beskyttelse av europeisk luftrom og robusthet i rombaserte kapasiteter og tjenester er blant dem. Tiltakene for bedret militær mobilitet presenteres i en egen pakke 19. november – tidligere enn kommisjonen først antydet.

I veikartet foreslås et system med strategiske flaggskip, der medlemsstatene skal samarbeide om å utvikle de nødvendige kapasitetene. Kommisjonen fungerer som koordinator, men flaggskipene skal ledes av medlemsstatene. Fire flaggskip er foreslått i første omgang:

1. The European Drone Defence Initiative, tidligere omtalt som «droneveggen»

2. Eastern Flank Watch

3. European Air Shield

4. European Space Shield

Medlemsstater har allerede meldt interesse for å lede flaggskipene, som skal være åpne for alle medlemsland som ønsker å delta. Satsingene har en tverrsektoriell karakter og skal bidra til framgang på flere områder, ikke bare innen forsvar. Beskyttelse av kritisk infrastruktur, grenseforvaltning og indre sikkerhet vil ha særlig betydning. Kommisjonen ønsker også at anskaffelser i større grad gjøres i fellesskap fremfor av det enkelte medlemsland alene.

Temaene i veikartet får også betydelig oppmerksomhet i Europaparlamentet. Parlamentet har vedtatt en resolusjon om felles reaksjon på russiske krenkelser av europeisk luftrom og kritisk infrastruktur. Det arbeides videre med en rapport om militær mobilitet, som ble debattert i et felles møte i Komiteen for transport og turisme og Komiteen for sikkerhet og forsvar 13. oktober.

Parlamentet klar til forhandlinger om flypassasjerrettigheter

Ti år etter at Europakommisjonen først la frem sitt forslag, er rådet og Europaparlamentet klare til forhandlinger. Europaparlamentet går inn i prosessen med sterk selvtillit, mens rådet håper på en avtale før tidsfristen utløper.

Under rådsmøtet i juni ble transportministerne enige om en felles posisjon til kommisjonens forslag fra 2013 om endring av reglene for flypassasjerrettigheter (se omtale i Samferdselsnytt uke 22-23). Denne posisjonen ble deretter vedtatt som en formell første lesing i rådet 29. september.

Europaparlamentet har maksimalt fire måneder til å behandle saken etter at rådets posisjon ble kunngjort. Det danske formannskapet håper å få på plass en politisk avtale før fristen, slik at parlamentets vedtak kan godtas av rådet og endringen vedtas uten ytterligere forhandlinger.

Rådet har publisert en begrunnelse for sin posisjon. Kommisjonen har kunngjort sitt syn på rådets vedtak i en meddelelse. Her går kommisjonen gjennom og kommenterer hovedelementene i rådets vedtak. Kommisjonen støtter rådets vedtak og sier at det er et akseptabelt grunnlag for forhandlinger med parlamentet, men peker også på punkter som kan forbedres.

Europaparlamentets transportkomité (TRAN) har nå vedtatt sin forhandlingsposisjon. Europaparlamentets vedtak er nær enstemmig: 34 stemmer for og to avholdende. Rådets posisjon, på den annen side, ble vedtatt med svært knapp margin. Kvalifisert flertall krever at 55 % av statene stemmer for, og at de representerer 65 % av EUs befolkning. Statene som stemte for, representerer bare 65,57 % av befolkningen.

Parlamentet mener derfor at de har en sterk forhandlingsposisjon i møte med rådet. Under pressekonferansen om saken vektla Europaparlamentets saksordfører Andrey Novakov (EPP, Bulgaria) dette, og hadde med seg representanter fra flere partigrupper for å markere en felles front fra Europaparlamentets side.

Novakov fremhevet at det nåværende regelverket er for uklart og i for liten grad sikrer forbrukernes rettigheter. Han fremhevet at en rettferdig balanse mellom passasjerbeskyttelse og en konkurransedyktig luftfartsindustri er avgjørende – men ikke på bekostning av borgernes rettigheter.

Europaparlamentets posisjon inneholder flere krav for å styrke forbrukernes rettigheter:
• Passasjerer skal, som i dag, ha rett til kompensasjon for forsinkelser på mer enn tre timer.
• Det skal ikke koste ekstra å sitte ved siden av sitt barn.
• Håndbagasje på opptil 7 kilo skal være inkludert i billettprisen.
• Det skal bli lettere å få kompensasjonen man har krav på. Passasjerer skal motta et forhåndsutfylt skjema for kompensasjonskrav, som de enkelt kan signere og levere til flyselskapene.
• Ved nektet ombordstigning skal passasjerer motta både refusjon og kompensasjon.

Strid om gratis håndbagasje på fly mellom Spania og kommisjonen

Europakommisjonen har innledet en overtredelsesprosedyre mot Spania. Bakgrunnen er at lufttransportforordningen (1008/2008) fastsetter at flyselskaper fritt kan fastsette sine priser. EU-domstolen slo i sak C-487/12 fast at håndbagasje i prinsippet skal være gratis så lenge den oppfyller rimelige krav til vekt og dimensjoner, og er i samsvar med gjeldende sikkerhetskrav.

Den spanske lovgivningen tillater ikke flyselskaper å kreve tilleggsgebyr for transport av håndbagasje. Spanske myndigheter har derfor ilagt sanksjoner mot flyselskaper som tar betalt for håndbagasje. Dette mener kommisjonen det ikke er anledning til. Slik kommisjonen tolker den nevnte dommen, har flyselskapene rett til å ta betalt for håndbagasje som overstiger rimelige krav til vekt og dimensjon. Spansk lovgivning er derfor, ifølge kommisjonen, i strid med lufttransportforordningen.

Spania, som nå har mottatt et åpningsbrev fra kommisjonen i saken, har to måneder på seg til å svare. Reaksjoner fra Spania tyder på at landet ikke vil bøye av, og at kommisjonen derfor kan komme til å bringe saken inn for EU-domstolen dersom den skal få gjennomslag for sitt syn. Kommisjonens åpningsbrev vil trolig også ha betydning for den pågående forhandlingen om ny lovgivning om passasjerrettigheter. Europaparlamentet, som ønsker å fastsette at håndbagasje på inntil 7 kg skal være gratis, vil neppe bli mer kompromissvillig etter at kommisjonen utfordrer det parlamentet mener bør være en rett for passasjerene.

Danmark med viktig seier i sak om busskabotasje

Danmark har innført tidsbegrensninger for utenlandske bussoperatørers mulighet til kabotasje. EU-domstolen har slått fast at begrensningen er lovlig. Dette kan få betydning for andre stater, som Norge, som har innført lignende regler.

EU-kommisjonen har reist overtredelsessak (C-482/23) mot Danmark og hevdet at staten har brutt sine forpliktelser etter forordning 1073/2009 artikkel 15(b). Forordningen tillater utenlandske busselskaper å utføre nasjonale persontransporttjenester i et annet land på «midlertidig» basis, også kalt kabotasje. Forordningen definerer imidlertid ikke hva som menes med «midlertidig». Danmark har tolket vilkåret slik at kabotasje kan utføres i syv sammenhengende dager i løpet av én kalendermåned. Kommisjonen mente at denne praksisen utgjorde en ulovlig begrensning av den frie bevegeligheten for tjenester, fordi Danmarks forståelse av «midlertidig» var snevrere enn forordningen tillater.

EU-domstolen vurderte tre spørsmål: om medlemsstater kan definere vilkåret «midlertidig», om Danmarks praksis var i tråd med EU-regelverket, og om proporsjonalitetsprinsippet var overholdt. I avgjørelsen fra 16. oktober avviste domstolen Kommisjonens søksmål og slo fast at Danmarks praksis er forenlig med EU-regelverket. Dommen kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

Medlemsstater kan presisere uklare vilkår i EU-regelverket. Når ordlyden er vag, har medlemsstatene et visst handlingsrom til å vedta nasjonale regler som definerer upresise begreper.

Domstolen vurderte at Danmark handlet innenfor sitt skjønnsrom. Syvdagersregelen var et egnet tiltak for å oppnå forordningens formål, som er å balansere tjenestefriheten med kravet om at kabotasje kun skal være midlertidig. Danmark hadde hentet inspirasjon fra reglene for godstransport, og dermed fulgte tolkningen eksisterende EU-praksis.

Domstolen fant at syvdagersregelen var proporsjonal. Den forhindret kontinuerlig kabotasje, samtidig som den ikke var unødvendig inngripende. Regelen hindrer ikke transportører i å utføre internasjonale oppdrag eller kabotasje i andre EU-land resten av måneden.

Dødsfall i trafikken litt ned i 2024

DG MOVE har publisert oppdaterte tall for dødsfall i trafikken i 2024. Oversikten dekker EFTA-statene og Serbia i tillegg til EU.

I EU mistet 19 940 mennesker livet i trafikkulykker. Dette er en reduksjon på 2 % sammenlignet med 2023 og tilsvarer 45 dødsfall per million innbyggere. I Norge var tallet 16 dødsfall per million innbyggere – det laveste i oversikten. Det er til dels stor variasjon mellom landene. Bulgaria, Romania og Serbia har henholdsvis 74, 78 og 78 dødsfall per million innbyggere.

Selv om trenden for EU som helhet er positiv, er framgangen begrenset med tanke på å nå EUs nullvisjonsmål om å halvere antall dødsulykker og alvorlige skader innen 2030, og komme nær null i 2050.

Ny rapport kartlegger fordelene med bysykkelordninger

På oppdrag fra EIT Urban Mobility og Cycling Industries Europe (CIE) har konsulentselskapet EY nylig publisert en rapportsom undersøker effekten av bysykkelordninger for både samfunn og miljø. Rapporten baserer seg på data fra byer over hele Europa, og vurderer de helsemessige, miljømessige og økonomiske konsekvensene av bysykkelordninger.

Rapporten viser at bysykler har blitt en viktig og integrert del av Europas transportnettverk. Bysykler bidrar til mer tilgjengelige byer. De styrker byenes interne forbindelser og fremmer sosial inkludering gjennom reduserte transportkostnader. Samtidig gir de gevinster for miljø og folkehelse. Analysen viser årlige kutt på 46 000 tonn CO2 og 200 tonn luftforurensende stoffer. Rapporten anslår at ordningen forhindrer nærmere 968 tilfeller av kroniske sykdommer, noe som tilsvarer sparte helsekostnader på omkring 40 millioner euro.

For europeiske byer har bysykkelordningen et stort vekstpotensial, og den er ansett som en lønnsom investering. I dag gir hver offentlig investert euro en avkastning på 10 %, og sektoren støtter omkring 6 000 lokale arbeidsplasser i Europa. Det er forventet at tallet vil kunne øke til over det dobbelte frem til 2030.

Samferdsels-Poptekst-Quiz

En Quiz om samferdsels-poptekster? Jepp! Samferdsel er et tilbakevennende tema i popmusikk og metaforer knyttet til transport høres ofte. Legger vi så merke til dem? Det er det som vil bli testet her, i en lydløs pop quiz.

Forrige gang spurte vi: Hvilken låt av hvilket band er denne teksten fra:

I wish I was the brakeman

On a hurtlin’ fevered train

Crashing a-headlong into the heartland

Like a cannon in the rain

Denne gangen kom svaret svært raskt. Torleif Haugødegård, pensjonert sivilingeniør fra Vegdirektoratet, kunne fortelle at dette er fra Waterboys’ Fishermans blues. Vi kommer oss tilbake på veien, til dansbare rytmer, og spør hvem synger dette i hvilken låt:

Five days on the freeway,

ridin’ shot gun with you (yeah, yeah)

Two hearts in the fast lane,

We had big dreams in blue (yeah, yeah)

Den første med riktig svar vinner heder, ære og en «mention» i neste Samferdselsnytt.

Send inn svar her