Kommisjonspresident Ursula von der Leyen holdt i år åpningstalen under Connecting Europe Days. Dette er DG MOVEs årlige, brede arrangement om europeisk samferdselspolitikk. En kollega beskrev det som en slags europeisk Arendalsuke for alle som er opptatt av transport.
I år fikk Connecting Europe Days større politisk oppmerksomhet enn vanlig. I tillegg til kommisjonspresidenten deltok tre kommissærer: visepresident Raffaele Fitto, kommissær for forsvar og romfart Andrius Kubilius og transportkommissær Apostolos Tzitzikostas.
Dette skyldes nok delvis at forhandlingen om EUs neste flerårige budsjett pågår, og kommisjonen har prioritert midler til transportdelen av programmet Connecting Europe Facility (CEF) høyt. Kommisjonen argumenterer for høye bevilgninger både til sivil infrastruktur og ikke minst til prosjekter som har bedre militær mobilitet som hovedformål.
Behovet for bedre militær mobilitet og håndtering av hybride trusler mot kritisk infrastruktur viser transportpolitikkens betydning for europeisk sikkerhet. Behovet for bedre militær mobilitet og håndtering av hybride trusler mot kritisk infrastruktur viser transportpolitikkens betydning for europeisk sikkerhet. Transportsektoren påvirkes av Europas utfordringer knyttet til konkurransekraft, reduksjon av klimagassutslipp samt høye priser og usikkerhet om tilgangen til drivstoff. Samtidig er transportsektoren viktig for å løse disse utfordringene.
I sin åpningstale la Ursula von der Leyen vekt på at transport har vært en grunnleggende drivkraft for europeisk integrasjon helt siden EU-samarbeidets begynnelse. Hun trakk frem hvordan fysisk sammenkobling av land, regioner og mennesker har gått hånd i hånd med den politiske integrasjonen av Europa.
Hun beskrev oppgaven nå som å bygge en «europeisk transportunion» for å møte fremtidens behov og bidra til et mer sammenkoblet, konkurransedyktig og robust Europa. Hun trakk frem tre prioriteringer for å nå dette målet.
For det første må Europa fullføre de fysiske forbindelsene internt i unionen. Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) må bygges ut og flaskehalsene i transportsystemet fjernes. Hun fremhevet særlig utbygging av høyhastighetstog som viktig.
For det andre må Europa ligge i front når det gjelder transportinnovasjon. Von der Leyen pekte på at europeiske virksomheter allerede er verdensledende innen blant annet jernbaneteknologi, luftfart og elektriske kjøretøy. Samtidig understreket hun at elektrifisering og automatisering vil forandre transportsystemet raskt i årene som kommer. Derfor må Europa ikke bare ta i bruk ny teknologi, men også utvikle og produsere den selv. Hun fremhevet blant annet utbygging av grensekryssende ladenettverk for tunge kjøretøy og initiativet for grensekryssende testarenaer for tilkoblede og automatiserte kjøretøy, som eksempler på hvordan EU kan bruke det indre markedets størrelse som et konkurransefortrinn.
For det tredje må transportsystemet bli mer robust i møte med klimaendringer og en mer urolig verden. Von der Leyen viste til at konsekvensene av klimaendringene allerede er synlige gjennom hetebølger, flom og tørke som påvirker transportinfrastrukturen. Hun argumenterte derfor for at beredskap og motstandsdyktighet må være del av nye prosjekter fra starten av.
Hun knyttet også transportpolitikken til EUs utvidelsespolitikk. Ved å bygge transportforbindelser mot Ukraina, Moldova og Vest-Balkan bidrar EU ikke bare til bedre mobilitet, men også til å trekke disse landene tettere inn i det europeiske fellesskapet. Slik videreføres den historiske sammenhengen mellom fysisk og politisk integrasjon som har preget EU gjennom hele dets historie.
