I miljørådsmøtet 17. mars diskuterte EUs miljøministre kommisjonens forslag til endringer i CO₂-standardene for person- og varebiler. Forslaget reduserer målet for salg av nullutslippsbiler fra 100% til 90%% i 2035. Dette innebærer at utfasingen av forbrenningsmotorer - som er den praktiske konsekvensen av dagens regler - avlyses. De økte utslippene kommisjonens forslag vil føre til er tenkt kompensert med bruk av bærekraftig drivstoff og lavkarbon-stål produsert i EU
Forslaget inkluderer også midlertidige «superkreditter» fram til 2034 for små elbiler produsert i EU, der én bil kan telle som 1,3 i produsentenes utslippsberegning. Formålet er å øke tilbudet av rimelige elbiler og styrke europeisk bilindustri. Nærmere regler blant annet om hva det vil si at noe er produsert i EU skal fastsettes i Industrial Accelerator Act (IAA).
Diskusjonen fant sted mens europeisk bilindustri sliter. En rapport fra EY viser at tyske bilprodusenter og deres tyske underleverandører opplevde betydelig nedgang i 2025. Situasjonen er klart mest kritisk for underleverandørene. Samlet falt omsetningen til den tyske bilindustrien med 1,6% og sysselsettingen med 6%. Bilprodusentenes underleverandører opplevde 4% redusert omsetting, mens sysselsettingen ble redusert med 11%. Siden 2019 har underleverandørene mistet nesten hver fjerde arbeidsplass, totalt 73 000 stillinger.
Europeisk bilindustri opplever fallende eksport til Kina. I 2025 sank den med 34 prosent og er nå mer enn halvert siden 2022. Importen fra Kina derimot økte til rekordhøye 22 milliarder euro. For første gang oversteg verdien av biler og bildeler fra Kina verdien av EUs eksporten til Kina.
Samtidig som europeisk bilindustrien sliter, endres forbrukernes preferanser når det gjelder bilenes energibærere. Salget av bensin og diesel biler i EU har ifølge The European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA) falt til 30,6% i januar og februar 2026, mot 38,7% i samme periode i fjor. Elbilandelen av nybilsalget i EU var i januar og februar i år 18,8%, opp fra 15,2 %. Forskjellige hybride løsninger utgjorde 48,5% av bilsalget.
Forbrukernes holdninger til elbiler i EU er også i endring. Ifølge Consumer monitor 2025: EU drivers’ view on electric cars beveger oppfatningene seg tydelig i positiv retning. Likevel er mange fortsatt usikre på om elbiler passer deres behov. Ifølge Consumer Monitor 2025 har rundt fire av fem europeiske bilførere et positivt eller nøytralt syn på elbiler. Andelen øker særlig i land der elbilandelen allerede er høy. Bekymringene rundt tilgang til offentlig lading har gått ned, de som har boliger uten egen parkeringsplass opplever fortsatt lading i nærhet av hjemmet som utfordrende. Kostnaden ved kjøp av elbiler er fortsatt den største barrieren. Til tross for dette vurderer en betydelig andel å velge en elbil neste gang de skal kjøpe bil. Hybridbiler vurderes fortsatt som et attraktivt alternativ for forbrukere i EU som ønsker lavere risiko og gradvis overgang mot elektrifisering.
Klimakommissær Hoekstra understreket i miljørådsmøtet behovet for å redusere avhengigheten av fossil energi og fremhevet elektrifisering av veitransport som sentralt. Dette er viktig både for å nå klimamålene og for å gjøre EU mer uavhengig av energiimport. Framtiden er elektrisk sa han. Likevel beskrev Hoekstra forslaget som balansert, med uendret mål for utslippsreduksjon, men en justert vei dit.
Frankrike støttet kommisjonens forslag og la særlig vekt på behovet for rask elektrifisering av veitransporten, kombinert med en tydeligere europeisk preferanse. De etterlyste likevel avklaringer om hvordan bærekraftig drivstoff og lavkarbon-stål konkret skal kompensere for redusert andel nullutslippsbiler, og tok til orde for å styrke industripolitiske virkemidler – blant annet ved å utvide «superkredittene» til alle elbiler produsert i Europa.
Tyskland var også overordnet positiv, men hadde kanskje noe overaskende en mer forbeholden tilnærming og uttrykte skepsis til hvordan «made in EU»-kriteriene er utformet. Tyskland signaliserte også skepsis til «superkreditter» i sin nåværende form.
Italia ønsket forslaget velkommen, men argumenterte tydelig for en mer teknologinøytral tilnærming. De fremhevet behovet for å åpne for et bredere spekter av null- og lavutslippsteknologier, særlig alternative drivstoff, og mente at insentivordninger som «superkreditter» også bør omfatte kjøretøy som benytter andre klimanøytrale energibærere enn elektrisitet.
Debatten viste klare skillelinjer. Flere land, som Sverige, Danmark og Nederland, forsvarte elektrifisering og dagens regelverk, med vekt på forutsigbarhet og innovasjon.
Diskusjonen viser at klimapolitikken fortsatt tillegges stor vekt. Statenes posisjoner er ulike og trekker i forskjellige retninger. Utfallet av forhandlingene i rådet er derfor ikke gitt. Konkurransekraftargumentene trekker i ulike retninger og er ikke nødvendigvis i konflikt med å opprettholde klimamålsettingene. Det samme gjelder argumentene knyttet til styrket europeisk autonomi.
Det kypriotiske formannskapet tar sikte på å oppnå enighet om rådets posisjon i juni.
