Kommisjonspresident Ursula von der Leyen holdt 10. september den årlige «State of the EU»-talen i Europaparlamentet. Talen holdes hver høst med unntak av det året det er valg til Europaparlamentet og når det utnevnes nytt kommisjonskollegium. Hovedtemaene i talen var sikkerhet og konkurransekraft. Begge berører samferdselspolitikken. Analysen av den geopolitiske situasjonen som ligger til grunn for kommisjonspresidentens prioriteringer kommer fram i åpningen av talen:
«Europe is in a fight.
A fight for a continent that is whole and at peace.
For a free and independent Europe
A fight for our values and our democracies.
A fight for our liberty and our ability to determine our destiny for ourselves.
Make no mistake – this is a fight for our future.»
Von der Leyen sa at hun var i tvil om hun skulle åpne talen slik. Europeere er ikke vant til eller komfortable med å snakke på denne måten. Likevel, når situasjonen er at stater har ambisjoner om å ekspandere og angriper naboer, og skillelinjene går mot de som arbeider for en verdensorden basert på makt heller enn rett, der sterke stater er ambivalente eller fiendtlig innstilt mot Europa og avhengigheter brukes som våpen, bør vi ikke skjule eller pynte på realitetene, sa von der Leyen.
Hun oppfordret til europeisk samhold i møtet med de utfordringene Europa står overfor. Europa må være forberedt på å ta ansvar for sin egen sikkerhet og utvikle en konkurransedyktig økonomi som gir grunnlag for uavhengighet. Hun benyttet en del tid på å gjennomgå hva EU har gjort i forsvars- og sikkerhetspolitikken og på å peke på nye tiltak som vil komme. For samferdselspolitikken er det særlig militær mobilitet som vil bli viktig.
Von der Leyen sa at kommisjonen vil fremme forslag til konkrete forenklinger i EUs transportreguleringer. Dette er ikke egentlig nytt. Det har vært uttalt flere ganger tidligere at forenklinger for militær mobilitet vil bli foreslått sammen med en felles meddelelse om militær mobilitet fra kommisjonen og høyrepresentanten for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Denne er ventet i desember i år.
Dagen etter talen publiserte DG DEFIS en høring som viser at det, i tillegg til dette, arbeides med forslag til en ny forordning om militær mobilitet. Målet er at militære transporter i EU skal bli raskere og mer effektive. Dette skal styrke forsvarsevnen og dermed bidra til avskrekking. Høringsnotatet peker på en rekke aktuelle tiltak. Det som er nytt og særlig verdt å merke seg, er at kommisjonen vurderer å innføre en ny mekanisme for uforstyrret militær mobilitet i krisesituasjoner. Det innebærer trolig at det fastsettes egne regler for militær transport i tilspissede sikkerhetspolitiske situasjoner, i fasen før kamphandlinger starter. Målet vil da være å kunne forflytte tropper og materiell så raskt at konkret avskrekking blir tilstrekkelig effektiv til å avverge angrep. Fra høringsnotatet ser krisemekanismen ut til å skulle omfatte både grensekryssende transport av militært personell og militært utstyr. I høringsnotatet uttales det at rettsgrunnlaget for forslaget til forordning vil være transportkapitlet i Traktaten om EUs funksjonsmåte. Dette indikerer at forordningen vil være EØS-relevant.
I behandlingen av europeisk konkurransekraft berørte kommisjonspresidenten flere temaer som berører transportnæringenes rammevilkår. Forenkling og reduksjon av administrative byrder er et gjennomgående tema i kommisjonens politikk for tiden. Det er fortsatt behov for å styrke det indre markedet ved å fjerne barrierer for grenseoverskridende handel. Barrierer for grenseoverskridende handel internt i EU påfører bedriftene store kostnader og økonomien som helhet betydelige effektivitetstap, sa von der Leyen. Den generelle politikken for forenkling og et velfungerende indre marked vil også komme transportnæringene til gode.
Styrking av europeisk konkurransekraft fordrer betydelige investeringer i digitale og rene teknologier. Kommisjonens forslag til flerårig budsjett for EU skal bidra til dette. Blant annet annonserte von der Leyen en «Battery booster»-pakke. Sikker tilgang til batterier – uten å etablere nye avhengigheter – er nødvendig for å få fart på grønne teknologier, særlig innen elektrisk mobilitet. For å fremme europeisk lederskap i ren teknologi vil kommisjonen foreslå et «made in Europe»-kriterium for offentlige anskaffelser. Dette vil muligens kunne gjøre det lettere å sørge for at offentlige anskaffelser gjøres fra produsenter i land vi har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Samtidig er det av betydning at virksomheter i Norge kvalifiserer som europeiske i denne sammenheng – også når de leverer produkter som berører kritiske samfunnsfunksjoner.
Von der Leyen benyttet en god del tid på å fremsnakke europeisk bilindustri. Hun gjentok at det vil komme et forslag om å fremme såkalt teknologinøytralitet for bilindustrien. Hun fortsatte imidlertid med å legge vekt på at elektriske biler er framtiden. Uansett hva som skjer, er framtiden elektrisk, sa hun, og foreslo – til alles overraskelse – et samarbeid med bilindustrien om et nytt initiativ for små, rimelige elbiler.
Von der Leyen fulgte opp ved selv å lede den tredje strategiske dialogen om framtiden til europeisk bilindustri 12. september. Diskusjonen dreide seg blant annet om å sikre Europas lederskap innen elektriske kjøretøy, å akselerere innovasjon innen autonome og tilkoblede kjøretøy, og å styrke den europeiske batteriproduserende industrien. Det ble lansert to nye arbeidsgrupper. Den første for å utvikle initiativet om å bygge små rimelige elbiler. Den andre skal avklare hva teknologinøytralitet for bilindustrien betyr i praksis. Det har kommet negative reaksjoner fra den delen av bilindustrien, som jobber for at det skal komme justeringer i vedtatte CO2-standarder for person- og varebiler, som i praksis innebærer at det ikke vil kunne selges nye biler med forbrenningsmotorer etter 2035. Deres bruk av begrepet teknologinøytralitet innebærer at det skal åpnes for bruk av alternative flytende drivstoff, og de presser fortsatt utålmodig på for at CO2-standardene endres.
