Europakommisjonen la 16. desember fram en ny pakke med tiltak for å styrke den europeiske bilindustrien. Arbeidet har vært preget av betydelig politisk press og omfattende lobbyvirksomhet fra bilindustrien og flere medlemsstater, særlig med mål om å svekke klimalovgivningen og redusere regulatoriske byrder. Pakken innebærer både endringer i CO₂-standardene, nye krav til næringslivets bilkjøp, støtte til europeisk batteriproduksjon og forenklinger i regelverket.
Et sentralt element er forslag til endringer i CO₂-standardene for person- og varebiler. Fra 2035 foreslås det at produsentene bare må oppfylle et krav om 90 prosent utslippsreduksjon, mot dagens mål om 100 prosent nullutslippsbiler. Dette åpner for videre produksjon og salg av biler med forbrenningsmotor etter 2035. For varebiler foreslås 2030-målet for utslippsreduksjon redusert fra 50 til 40 prosent. Kommisjonen mener klimaeffekten kan kompenseres gjennom andre tiltak, blant annet bruk av lavutslippsstål produsert i EU, e-drivstoff og biodrivstoff. Miljøorganisasjonen Transport & Environment anslår at svekkelsen vil føre til 25 prosent færre elbiler solgt i 2035 enn om dagens regelverk videreføres.
Pakken gir også CO2standardene for person og varebiler et industripolitisk formål. Det foreslås såkalte «superkreditter» for noen elbiler. Superkredittene innebærer at små elbiler produsert i EU teller som mer enn én bil i produsentenes CO₂-regnskap, Dette gjør det lettere for produsentene å oppfylle CO2-standardene, men reduserer trolig klimaeffekten reglene vil ha. Dette er del av en sterkere koblinger mellom klimavirkemidler og krav om europeisk produksjon og innhold.
Et nytt element i pakken er forslaget til en egen forordning om næringslivets anskaffelse av biler, som skal øke bruken av null- og lavutslippskjøretøy i EU. Bakgrunnen er at næringslivet står for om lag 60 prosent av nyregistrerte personbiler og 90 prosent av nye varebiler. Forslaget pålegger store bedrifter å kjøpe en minimumsandel null- og lavutslippsbiler fra 2030.
Kravene fastsettes individuelt for hvert medlemsland og varierer betydelig, både mellom land og mellom personbiler og varebiler. De foreslåtte kravene framstå ikke som særlig ambisiøse. Ordningen gjelder kun lette kjøretøy. Tunge kjøretøy ikke omfattes. Medlemsstatene skal utarbeide nasjonale planer for å nå målene, og kan gi støtte til anskaffelse av null- og lavutslippsbiler fram til og med 2027, forutsatt at kjøretøyene er produsert i EU. Fra 2028 fases denne støtten ut. Kommisjonen gis fullmakt til å fastsette hva som regnes som europeisk produsert.
Videre foreslår kommisjonen en støttepakke for europeisk batteriproduksjon. Pakken inneholder også oppdaterte regler for kjøretøymerking og en såkalt Automotive Omnibus med forenklinger i regelverket. Kommisjonen anslår at forenklingene kan gi årlige kostnadsbesparelser på rundt 706 millioner euro for europeiske bilprodusenter.
