Kommisjonen lanserte onsdag 5. mars sin handlingsplan for bilindustrien. Planen skal sikre at industrien både klarer å gjennomføre en grønn omstilling og forblir konkurransedyktig.
Bilindustrien spiller en betydelig rolle i europeisk økonomi. Den står for omlag 7 % av EUs BNP og mer enn 13 millioner jobber, direkte og indirekte. Om lag en tredel av private midler som går til FoU i EU, kommer fra bilindustrien.
Draghi-rapporten pekte på en rekke faktorer som hemmer europeisk konkurransekraft. Disse gjør seg også gjeldende for bilindustrien. Den europeiske bilindustrien risikerer å tape markedsandeler fordi den er mindre konkurransedyktig på nullutslippsteknologi og produksjon, særlig batterier, som har en høy kostnad. Batterier står for 30–40 % av verdiskapingen i en elbil og blir avgjørende for både arbeidsplasser og verdiskaping i fremtiden. Konkurransevilkårene sammenlignet med produsenter andre steder er også ufordelaktige for europeisk bilindustri. Europeisk lastebilproduksjon er et unntak fra dette bildet. Den ser foreløpig ut til å ha god konkurranseevne og har 40 % markedsandel på verdensbasis.
Planen bygger på Draghi-rapporten og viderefører EUs konkurranseevnekompass og Clean Industrial Deal i en sektorspesifikk tiltakspakke.
Planen peker ut fem tiltaksområder:
1. innovasjon og digitalisering
2. ren mobilitet
3. konkurranseevne og verdikjeder
4. kompetanse og sosiale hensyn
5. rettferdige konkurransevilkår
Det legges vekt på innovasjon knyttet til selvkjørende biler, digitalisering av kjøretøy og råvaretilgang, inkludert reduksjon av strategiske avhengigheter. I tillegg pekes batteriproduksjon ut som et viktig felt. Planen foreslår en "Battery-Booster"-pakke som skal sikre investeringer i europeisk batteriproduksjon. Det foreslås også at man skal vurdere krav til europeisk innhold i bilbatterier som selges i Europa.
Planen har møtt både begeistring og skepsis. Deler av bilindustrien er lettet over forslaget til justeringer i systemet for gebyrer for bilprodusenter som ikke oppfyller kravene i CO₂-standardene. Fra og med 2025 stiller CO₂-standardene strengere krav til utslippsreduksjoner fra nyregistrerte biler. Bilprodusenter som ikke når disse målene, vil ilegges gebyrer. I stedet for årlige evalueringer av måloppnåelsen foreslås det at perioden 2025–2027 skal sees under ett. Dette gir produsenter som ikke når målene allerede i 2025, mulighet til å ta igjen etterslepet i løpet av denne treårsperioden. Andre produsenter er imidlertid skeptiske til at kommisjonen ønsker å justere disse reglene. De mener det er urettferdig overfor de selskapene som har oppfylt sine forpliktelser.
Samtidig med handlingsplanen la kommisjonen fram en meddelelse om næringslivets biler.
60 % av nye kjøretøy som selges i EU, kjøpes av en juridisk person. Målet er at næringslivet i større grad skal etterspørre nullutslippsbiler. Det vil trolig komme et forslag til rettsakt om dette i løpet av året.
