Foto: Rådet for Den europeiske union

Første januar 2026 overtar Kypros formannskapet i EU: Prioriteringene er i skrivende stund ikke offentlige. Offentliggjøring er forventet å skje 21. desember. Prioriteringene vil da finnes her. I mellomtiden kan du lese nyheter fra det kommende kypriotiske formannskapet samme sted.  

Det danske formannskapet har lagt frem statusrapporter om forhandlingene om de nye EU-programmene Erasmus+, Horisont Europa og Konkurranseevnerådet for perioden 2028-2034. Rapportene gir status for hva som er oppnådd og gir også en indikasjon på hva som gjenstår i forhandlingene. Selv om det er enighet om deler av forslagene allerede, er prinsippet for forhandlingene at ingenting er bestemt før alt er bestemt. Kypros vil som nytt formannskapsland i Rådet første halvdel av 2026 kunne ta sikte på en foreløpig enighet om innhold i programmene som ikke omfatter budsjettet (‘Partial General Approach’). Endelige budsjettrammer for EU-programmene vil komme på bakgrunn av egne forhandlinger om EUs neste langtidsbudsjett – Multiannual Financial Framework (MFF) 2024-2028. Det vil være en diskusjon av MFF i møtet for statslederne i Det europeiske råd 18.-19. desember.   

Statusrapport om Erasmus+ her  

Statusrapport om Horisont Europa her 

Statusrapport om Konkurranseevnefondet her 

Foto: Rådet for Den europeiske union

Rådet (Education, Youth, Culture and Sports Council) diskutere og tok til etterretning en statusrapport for Erasmus+ (2028-2034) og hadde en politisk debatt om rollen til yrkesutdanning og opplæring (VET) i forhold til europeisk konkurranseevne og motstandskraft, for å møte på mangel på arbeidskraft og bedre matche ferdigheter og kompetanse med arbeidsmarkedets. 

Statusrapporten for Erasmus+ (2028-2034) tar for seg Rådets diskusjoner frem til nå, og vil danne et godt grunnlag for Rådets felles forhandlingsposisjon. Selv om dette ikke er Rådets endelige posisjon ønsker Rådet at en Erasmus+komite (delegert rettsakt komitéprosedyre/komitologi) gjeninnføres. 

Rådet klarte ikke å oppnå enighet om resolusjon om andre syklus for det strategiske rammeverket for europeisk samarbeid innen utdanning og opplæring frem mot Det europeiske utdanningsområdet (2026–2030), da Ungarn blokkerte denne enigheten. Rådet tok utkastet til rådsresolusjon til etterretning. Utkastet til resolusjon har status som «State of Play» som betyr at fremtidige formannskap kan ta opp igjen behandlingen av rådsresolusjonen.  

Møteside for rådsmøtet finnes her.  

Foto: Rådet for Den europeiske union

Horisont Europa og Konkurranseevnefondet, og forholdet mellom programmene, var et tema i møtet Konkurranseevnerådet 8.-9. desember. Ministrene møttes som vanlig i to forskjellige konfigurasjoner – en industridel 8. desember og en forskningsdel 9. desember. Mens industriministrene ble briefet om status for forhandlingene om Konkurranseevnefondet, var det for forskningsministrene lagt opp til en diskusjon om strategiske prioriteringer for forskning og innovasjon med tanke på de videre forhandlingene om Horisont Europa. Forsknings- og teknologiområder som ble trukket frem i møtet var bl.a. kunstig intelligens, kvanteteknologier, halvledere, 6G, avanserte materialer, bioteknologi og biovitenskap, robotikk og ren energi, særlig fusjon, og også grønt skifte/avkarbonisering og fred og sikkerhet. Ministrene pekte på et behov for større klarhet i sammenhengene mellom Horisont Europa og Konkurranseevnefondet. Det danske formannskapet fikk mye skryt for sitt arbeid med Horisont Europa forhandlingene.   

I Konkurranseevnerådet vedtok ministrene enstemmig endringer i forordningen om det europeiske fellesforetaket for superdatamaskiner - European High Performance Computing Joint Undertaking (EuroHPC JU). Fellesforetaket får nå ansvaret for etablering av såkalte gigafabrikker for kunstig intelligens (AI Gigafactories) i Europa. KI gigafabrikker handler om å utvikle KI økosystemer innenfor forskning og industri basert på EuroHPCs superdatamaskiner. Det blir i tillegg en dedikert kvantesøyle i EuroHPC. Det danske formannskapet sa at dette har vært en hovedprioritering for dem. Det er viktig at Europa ikke er teknologisk avhengig av amerikansk infrastruktur, sa de. KI-gigafabrikker kan bare ligge i EU, men assosierte land kan inngå i konsortiene. Fabrikkene skal være ‘made in Europe’ i størst mulig grad. KI gigafabrikker bygger videre på 19 allerede etablerte KI-fabrikker. Det blir en utlysning om fem slike gigafabrikker tidlig neste år.    

EUs tre hovedinstitusjoner er Europakommisjonen, Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet. Disse tre institusjonene setter dagsorden og driver frem politikk, samarbeid og regelverksutvikling.

Europakommisjonen utformer forslag til rettsakter og legger frem meldinger, strategier, forslag til rådsanbefalinger, og så videre. Under følger en oversikt over saker på utdannings-, forsknings-, og innovasjonsområdet i de tre institusjonene.

Foto: Europakommisjonen

Kommisjonen la 11. desember frem arbeidsprogrammet for Horisont Europa for 2026-2027, med en ramme på 14 mrd. euro. Investeringene skal bidra til EUs strategiske mål, inkludert klimanøytralitet, økt bruk av kunstig intelligens i forskning og innovasjon og økt motstandskraft i en verden i rask endring. Et nytt grep i arbeidsprogrammet er horisontale utlysninger, inkludert en utlysning til støtte for et rent industriløft (‘Clean Industrial Deal’) og en utlysning om KI i forskning. Arbeidsprogrammet viderefører også initiativet ‘Choose Europe’ rettet mot å tiltrekke globale talenter til Europa. Utlysninger, temaer og tiltak er publisert og søkbare i ‘Funding & Tenders Portal’.     

Les mer om siste nytt på Det europeiske utdanningsområdet på Europakommisjonens nettsider her.  

Foto: Rådet for Den europeiske union

3. desember
Dagsorden. Merk følgende saker: 

15. desember
Dagsorden. Merk følgende saker:  

Komiteen som først og fremst diskuterer saker på forskningsområdet:  

Første diskusjon om en resolusjon om en rettsakt om Det europeiske forskningsområdet (‘ERA Act’)   

ITRE-komiteen i Parlamentet hadde 3. desember en første diskusjon av et utkast til en resolusjon om en rettsakt om Det europeiske forskningsområdet – European Research Area (ERA) Act. En ERA-rettsakt ligger inne i Kommisjonens arbeidsprogram for 2026, og er planlagt lagt frem i fjerde kvartal neste år. I møtet i ITRE-komiteen presenterte MEP Eszter Lakos (EPP/HU) et forslag til en resolusjon (‘Joint Motion for Resolution’) og viste også til skriftlige spørsmål for muntlige svar til Kommisjonen. Lakos trakk frem fire prioriteringer for en ERA-rettsakt: et sterkt og bindende rammeverk for ERA, et eget juridisk initiativ om vitenskapelig frihet, investeringsmål og fri sirkulasjon av forskere, kunnskap og teknologi. 

12. januar 

Rådsarbeidsgruppen for utdanning 

22-23. januar 

Rådsarbeidsgruppen for utdanning 

12. januar 

Rådsarbeidsgruppen for forskning (RWP) 

15. januar

Møte i ITRE-komiteen 

16. januar

Rådsarbeidsgruppen for forskning (RWP) 

16. januar

Rådsarbeidsgruppen for forskning (RWP) 

19. januar

Rådsarbeidsgruppen for forskning (RWP) 

22. januar

Rådsarbeidsgruppen for forskning (RWP) 

28-29. januar

Møte i ITRE-komiteen 

EU-delegasjonen

Uke 51

Energinytt

Uke 49

Samferdselsnytt

Uke 48-50

Avsender: Norges delegasjon til EU
Ansvarlig redaktør: Ambassadør Anders H. Eide

Spørsmål om nyhetsbrevet? Kontakt oss
Ønsker du å abonnere på nyhetsbrevet? Klikk her

Du har tidligere registrert deg som abonnent av EU-delegasjonens nyhetsbrev. Navn og epost lagres og brukes utelukkende for dette formålet. Dersom du ikke lenger ønsker å abonnere på nyhetsbrevet kan du klikke her.