Foto: Europakommisjonen

Kommisjonen la i juni frem sine forslag til nye EU-programmer på kunnskapsfeltet. Behandlingen av disse har nå startet opp i Rådet og Parlamentet. Rådsarbeidsgruppen for utdanning har begynt behandlingen av Erasmus+(2028-2034) og Europaparlamentet hadde sitt første møte om Erasmus+ 8. september 2025.  

Kommisjonen har lagt til grunn at forslaget til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon skal ses i nær sammenheng med forslaget til et nytt konkurranseevnefond. Programmene behandles i to ulike grupper i Rådet. En egen ad-hoc arbeidsgruppe for EUs langtidsbudsjett for 2028-2034 (MFF) har et koordinerende ansvar. Kommisjonen har i september presentert sine forslag i Rådet og svart på spørsmål fra medlemslandene, som et utgangspunkt for forhandlinger mellom disse om Rådets posisjoner.  

Saksordfører (rapportør) for Horisont Europa i Europaparlamentet er ikke avklart enda. Kommissæren for startups, forskning og innovasjon, Ekaterina Zaharieva, forventes å presentere forslaget til nytt Horisont Europa 16. oktober, i et møte i komiteen for industri, forskning og energi (ITRE) i Parlamentet.  

Forhandlingsløpet i og mellom EU-institusjonene vil kunne strekke seg godt inn i 2027. 

Det var møte i Konkurranseevnerådet 29.-30. november. Ministre i EUs medlemsland med ansvar for hhv. industri og næringsliv og forskning deltar her. På agendaen for industridelen stod bl.a. en politisk diskusjon om Konkurranseevnefondet. På forskningssiden ble det vedtatt rådskonklusjoner om betydningen av livsvitenskap for EUs konkurransekraft og om betydningen av forskning og innovasjon for EUs strategi for oppstarts- og vekstbedrifter. I tillegg var det en politisk diskusjon om forskning og innovasjon for flerbruksteknologier (‘dual-use’) og forsvarsanvendelse i nye Horisont Europa. Bakgrunnen for denne diskusjonen er både muligheter og bekymringer knyttet til Kommisjonens forslag om å åpne rammeprogrammet også for dette. Rammeprogrammet har så langt kun støttet forskning til sivil anvendelse. Det var generell støtte blant ministrene til åpning for dual-use, men mer delte meninger om å inkludere også forskning og innovasjon for forsvarsformål. Flere ministre mente at dette heller bør støttes av Konkurranseevnefondet. Omtale av resultater av møtene finnes her (industri) og her (forskning).        

Foto: Det danske formannskapet

Det uformelle ministermøtet for ministre med ansvar for fag- og yrkesopplæring (VET) fant sted i Billund og Herning 11.-12. september 2025. Norge deltok ved var statssekretær Øyvind Jacobsen. Hovedtemaet for det uformelle ministermøtet i Herning/Billund var VET, og det danske formannskapet har løftet VET som én av sine tre hovedprioriteringer innen utdanning. På møtet vedtok ministrene en ny erklæring om europeisk samarbeid innen VET: Herning-erklæringen. Du kan lese Herning-erklæringen og en pressemelding fra møtet her.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen holdt sin State of the Union-tale 10. september. Den årlige talen til Parlamentet oppsummerer hva EU har oppnådd det siste året, og setter kursen fremover for unionen.  

Von der Leyen åpnet sin tale med at det pågår en kamp i Europa. Hun siktet til kampen for et fritt og uavhengig kontinent. Konkurranseevne ble fremholdt å være en hovedinssats for europeisk uavhengighet. Hun lanserte også nye investeringer i Ukrainas militære kapasitet og nye initiativer for et styrket europeisk forsvar, og signaliserte markant ny handlingsvilje fra Kommisjonen knyttet til Gaza og Israel. Forskning, utdanning og kompetanse ble lite omtalt direkte i talen, men flere av initiativene for økt konkurransekraft har klare berøringsflater mot dette. Von der Leyen sa at Kommisjonen vil bidra til massive investeringer i digital teknologi. De vil også styrke arbeidet for oppskalering i Europa og tilrettelegge for at Europa blir ledende på ren teknologi.  

Mer direkte relatert til forskning, sa presidenten at Europa må ‘steppe opp der andre stepper ut’, som på forskningsområdet. Forskning er en av de mest verdifulle globale ‘varene’, mente hun, og viste her til ‘Choose Europe’ pakken på 500 millioner euro for å tiltrekke og beholde de beste forskerne i verden. Hun sa også at Kommisjonen vil presentere et veikart for det indre marked frem mot 2028 (‘Single Market Roadmap’) om kapital, tjenester, energi, telekom og et 28. regime for innovative selskaper som også vil omfatte en femte frihet for kunnskap og innovasjon. 

Talen i sin helhet kan leses på Europakommisjonens nettside her. Kommisjonen har fulgt opp talen med et intensjonsbrev til presidentene for de to andre EU-institusjonene med de konkrete initiativene de vil ta i 2025. 

Draghi-rapporten om Europas konkurranseevne ble lagt frem i september 2024. Status for oppfølging ett år senere har vært drøftet i ulike sammenhenger i Brussel. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Mario Draghi selv deltok blant annet på en høynivåkonferanse 16. september. Von der Leyen trakk her frem en rekke initiativer som den nye Kommisjonen har tatt, som en spare- og investeringsunion. Vedrørende innovasjonsgapet til USA og Kina som Draghi peker på, trakk hun blant annet frem betydningen av kunstig intelligens for teknologisk lederskap.

Europa har nå fire superdatamaskiner blant de globale topp 10. Hun viste også til forslaget til nytt Konkurranseevnefond, og en dobling av investeringene i forskning her. Draghi roste initiativene fra Kommisjonen, men mente også at Europa beveger seg for langsomt. Økningen til forskning mente han er nødvendig, men understreket også at det er behov for prioritering av ressurser for å sikre nye gjennombrudd.

Et nytt verktøy for monitorering av oppfølgingen av Draghi-rapporten ble presentert i Europaparlamentet 3. september. Ifølge dette er om lag en tredjedel av anbefalingene helt eller delvis iverksatt. Les mer om monitoreringsresultatene her.       

EUs tre hovedinstitusjoner er Europakommisjonen, Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet. Disse tre institusjonene setter dagsorden og driver frem politikk, samarbeid og regelverksutvikling. Europakommisjonen utformer forslag til rettsakter og legger frem meldinger, strategier, forslag til rådsanbefalinger, og så videre.Under følger en oversikt over saker på utdannings-, forsknings-, og innovasjonsområdet i de tre institusjonene.  

Foto: Den europeiske union

Kommisjonen arrangerte sin årlige konferanse om europeisk forskning og innovasjon 16. og 17. september i Brussel. Arrangementet hadde et stort antall deltakere, og dekket flere ulike temaer inkludert oppstarts- og oppskaleringsstrategien, kunstig intelligens i forskning, dual-use i forskning og innovasjon og de kommende rettsaktene om innovasjon og Det europeiske forskningsområdet (ERA). President Ursula von der Leyen åpnet konferansen. Program og opptak fra de ulike delene av konferansen finnes her.       

Strategien, som Kommisjonen presenterte 15. september, skal sikre europeisk lederskap innenfor vitenskapelig eksellense og teknologisk innovasjon. De europeiske infrastrukturene skal styrkes og gjøres mer integrerte og tilgjengelige for et bredt spekter av brukere. Strategien skal også bidra til at flere ledende internasjonale forskere og innovatører velger Europa, i tråd med ‘Choose Europe’. Strategien omfatter tiltak innenfor fem områder: et styrket økosystem, enklere og bedre tilgang, tiltrekke talenter, forbedret og styrket styring og sterkere internasjonal dimensjon og motstandskraft. Strategien knytter an til og vil støtte flere andre EU-initiativer, som oppstarts- og oppskaleringsstrategien og den kommende strategien for KI i forskning.   

Lenker her til pressemelding og strategien og til egne hjemmesider for hhv.  forskningsinfrastrukturer og teknologinfrastrukturer.      

Kommisjonen la 4. september frem en andre (og siste) pakke med syv sektorprogrammer for neste langtidsbudsjettperiode for 2028-2034. Pakken omfatter forslag til nytt forskningsprogram for nukleær teknologi og strålevern - EURATOM. EØS-avtalen omfatter ikke deltakelse i Euratom, men Norge deltar som tredjeland, det vil si på prosjektbasis og med nasjonal finansiering gjennom Norges forskningsråd. Det nye programmet vil omfatte kjernekraftsikkerhet, strålevern, håndtering av radioaktivt avfall, anvendelser av forskning på kjernekraft, for eksempel innen helsevesenet, og kritisk kompetanse innenfor sektoren. Mer enn halvparten av budsjettet vil være EUs bidrag til ITER, som er det mest ambisiøse, internasjonale fusjonsprosjektet i verden. Euratom har en varighet på fem år i motsetning til de øvrige EU-programmene som er syvårige, men blir normalt forlenget med to år når programmet løper ut.    

Lenker her til pressemelding om den andre pakken med nye EU-programmer, faktaark om Euratom 2028-2032 og forslaget til nytt Euratom 2028-2032.  

Les mer om siste nytt på Det europeiske utdanningsområdet på Europakommisjonens nettsider her.  

Foto: Den europeiske union

2. september: Rådsarbeidsgruppen for utdanning

Dagsorden. Merk følgende saker:  

8. september: Rådsarbeidsgruppen for utdanning

Dagsorden: Merk følgende saker:  

17-18. september: Rådsarbeidsgruppen for utdanning 

Dagsorden: Merk følgende saker:  

25. september: Rådsarbeidsgruppen for utdanning

Dagsorden: Merk følgende saker: 

1. - 23. september: Rådsarbeidsgruppen for forskning

Rådsgruppen møtes fra og med september to ganger i uken.   
Følgende hovedsaker har stått på dagsorden for arbeidsgruppen i september:  

Foto: Den Europeiske Union

Komiteene som først og fremst diskuterer saker på utdanningsområdet er:  

Komiteen som først og fremst diskuterer saker på forskningsområdet er:  

Resolusjon med bred støtte til europeiske universitetsalliansene 

CULT-komiteen vedtok 11. september en resolusjon med bred støtte til europeiske universitetsalliansene (461 stemmer for og 100 stemmer mot). Målet med resolusjonen var å styrke de europeiske universitetsalliansene som sentrale aktører innen utdanning, forskning og innovasjon. Laurence Farreng (Renew, Frankrike) var rapportør. Resolusjonen understreket viktigheten av langsiktig finansiering, synergier med andre EU-programmer som Horisont Europa og konkurranseevnefondet, fjerning av barrierer for samarbeid og sikre akademisk autonomi. Parlamentet uttrykte bekymring for at dagens allianser mangler integrerte forsknings- og innovasjonselementer. For fremtiden ønsker Europ parlamentet at alliansene skal bidra til Europas globale konkurranseevne gjennom utdanning, forskning og innovasjon. Verbatim-rapport kan sees her.  

Utveksling av synspunkter om Erasmus+ mellom CULT-komiteen og Rådet for den Europeiske union og Executive Vice-President Roxana Mînzat 

8. september 2025 i Strasbourg hadde komiteen for kultur og utdanning (CULT) en meningsutveksling med visepresident Roxana Mînzatu om de neste flerårige finansrammeprogrammene, med fokus på Erasmus+.  

Rådsarbeidsgruppen for forskning 

Komiteen for industri, forskning og energi (ITRE) 

Rådsarbeidsgruppen for forskning 

Rådsarbeidsgruppen for utdanning 

Kultur og utdanningskomiteen (CULT) 

Rådsarbeidsgruppen for utdanning 

Rådsarbeidsgruppen for utdanning 

Rådsarbeidsgruppen for utdanning

Rådsarbeidsgruppen for utdanning  

Kultur og utdanningskomiteen (CULT) 

EUs utdanningsministre (EYCS) 

EU-delegasjonen

Uke 40

Energinytt

Uke 40

Samferdselsnytt

Uke 37-38

Avsender: Norges delegasjon til EU
Ansvarlig redaktør: Ambassadør Anders H. Eide

Spørsmål om nyhetsbrevet? Kontakt oss
Ønsker du å abonnere på nyhetsbrevet? Klikk her

Du har tidligere registrert deg som abonnent av EU-delegasjonens nyhetsbrev. Navn og epost lagres og brukes utelukkende for dette formålet. Dersom du ikke lenger ønsker å abonnere på nyhetsbrevet kan du klikke her.