Forrige uke undertegnet utenriksminister Espen Barth Eide avtalen om en ny periode med EØS-midler i Polen. Avtalen skal bidra til sosial og økonomisk utvikling i Polen og styrke norsk-polsk samarbeid.
– Polen er en nær alliert og en av våre viktigste partnere i Europa. Når det gjelder europeisk sikkerhetspolitikk og fortsatt støtte til Ukraina er Polen en stadig viktigere stemme i Europa, ikke minst i kraft av sitt formannskap i EU dette halvåret, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. I tillegg skal EØS-midlene bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. 15 land er kvalifisert til å motta EØS-midler. Polen mottar den største støtten av alle mottakerland, 924,9 millioner euro. Finansieringsperioden går i denne runden fra 2021 til 2028.
Fast spalte: Hva jobber vi med på EU-delegasjonen?
Thord Monsen er spesialutsending for fiskerisaker ved EU-delegasjonen. Fiskeriforvaltning er ikke en del av EØS-avtalen og Norge omfattes derfor ikke av EUs felles fiskeripolitikk. Norge har suverenitet når det gjelder forvaltning av marine ressurser i norske farvann. Det betyr ikke at vi ikke samarbeider om fiskeriforvaltning, sier Monsen.
– Å jobbe med fiskeriforvaltning fra Brussel gir et bredere perspektiv. Fisk kobles mot andre interesseområder som EU eller Norge har. Man får et mye større bilde av hva fiskeri betyr i sammenheng med andre politiske områder og norske interesser. Og hvor viktig det da er at vi får til et godt samarbeid og en god dialog på området for å sammen finne gode løsninger, sier Monsen.
Finansdepartementet ønsker innspill fra berørte interessenter på EU-kommisjonens strategi, spesielt om forhold som kan være av særlig betydning for norske interesser og som berørte aktører mener Finansdepartementet bør være oppmerksom på i sitt arbeid med oppfølging av politikkutviklingen i EU.
Gi innspill til nye regler for kunstig intelligens
Europakommisjonens AI-kontor har åpnet en høring for å få innspill til kommende retningslinjer for KI-modeller for allmenn bruk (general-purpose AI). Generativ kunstig intelligens er teknikker innen maskinlæring der målet er å etterligne et datamateriale.
Retningslinjene skal bidra til at aktører som utvikler eller bruker generativ KI bedre forstår hva som omfattes av regelverket i EUs KI-forordning (AI Act). Forordningen trer i kraft i EU i august i år. Regjeringen arbeider for at KI-forordningen skal tre i kraft i Norge sensommeren 2026.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet oppfordrer alle som utvikler, bruker eller har interesse for KI til å gi innspill.
Sist uke la Europakommisjonen frem en rapport om status for Schengen-samarbeidet. Rapporten oppsummerer resultater, utfordringer og utvikling i Schengen-området i perioden 2023–2024.
Schengen-avtalen markerer 40 års jubileum i år, og statusrapporten fremhever hvordan Schengen-området har utviklet seg til å bli verdens største område for fri reise over landegrenser. Avtalen sikrer trygg og smidig reise for nesten 450 millioner mennesker og er avgjørende for EU sin konkurranseevne.
Rapporten slår fast at reglene i all hovedsak etterleves, selv om det fortsatt finnes enkelte mangler i gjennomføringen.
I forrige nyhetsbrev spurte vi om Hvilket av disse landene er IKKE medlem av Scengen-samarbeidet?A) Sveits,B) Kypros, eller C) Liechtenstein. Riktig svar er B.
Spørsmål om nyhetsbrevet? Kontakt oss Ønsker du å abonnere på nyhetsbrevet? Klikk her
Du har tidligere registrert deg som abonnent av EU-delegasjonens nyhetsbrev. Navn og epost lagres og brukes utelukkende for dette formålet. Dersom du ikke lenger ønsker å abonnere på nyhetsbrevet kan du klikke her.
