Norge og EUs årlige dialog om forsvar og sikkerhet
I forrige uke avholdt Norge og EU konsultasjoner om gjensidig samarbeid og interesser på forsvar- og sikkerhetsområdet.
Norge har hatt faste årlige konsultasjoner med EU om forsvar og sikkerhet siden 2021. Temaer som stod i sentrum under torsdagens møte var krigen i Ukraina og sikkerhetssituasjonen i Europa, geopolitiske utfordringer og transatlantisk samhold, samt samarbeid mellom Norge og EU innenfor blant annet forsvarsindustri, romfart, EU-operasjoner og cyber.
– Norge bygger sin sikkerhet med våre allierte i Nato, og er dypt integrert i et europeisk sikkerhetsfellesskap. Vårt samarbeid med EU på forsvar- og sikkerhetsområdet er omfattende og i stadig utvikling. EUs betydning for norsk og europeisk sikkerhet har økt siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Vad Petersson.
Utlysningen til EUs Innovasjonsfond er åpnet.Årets utlysning er tredelt, og har 4,6 millarder euro i potten. Utlysningen til nullutslippsteknologier støtter prosjekter innenfor karbonhåndtering, produksjon av rene teknologier, elektrifisering, maritim transport og mye mer.
En egen utlysning for Batteriproduksjon skal støtte produsenter av battericeller til elektriske kjøretøy.
Hydrogenauksjonen, en del av EUs Hydrogenbank, bevilger produksjonsstøtte til aktører som skal produsere fornybart hydrogen.
Utlysningene gjennom EUs innovasjonsfond finansieres av inntekter fra EUs kvotehandelssystem, ETS. Enova er nasjonalt kontaktpunkt for EUs Innovasjonsfond og bistår norske søkere til Innovasjonsfondet.
Norge deltar i EUs romprogram (2021-2027). Nærings- og fiskeridepartementet og Norsk Romsenter arbeider nå med grunnlaget for norsk deltakelse i EUs neste romprogram, som starter i 2028, og inviterer til innspillskonferanse 24. januar i Tromsø.
Rombasert infrastruktur blir stadig viktigere for samfunnskritiske områder som beredskap, navigasjon, forsvar, klimaovervåking og tidsstyring. Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid for å sikre tilgang til slike tjenester og utvikle egen romindustri.
I tillegg til overordnede innspill til EU om prinsipper for norsk deltakelse, ønsket departementet også å sende inn innspill om norske behov knyttet til innretning av programmet.
I forrige uke avsluttet ambassadør Anders Eide det siste EØS-komitémøtet under det norske formannskapet. Formannskapsrollen roterer hver sjette måned mellom EU og de tre EØS/EFTA landene Norge, Island og Liechtenstein.
EØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det løpende EØS-samarbeidet. EØS-komiteens hovedoppgave er å treffe beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen.
I løpet av de seks månedene der Norge har hatt formannskapsrollen har 274 rettsakter blitt innlemmet i EØS-avtalen,
Norge og EU er enige om bilaterale fiskeriavtaler for 2025 for Nordsjøen, Skagerrak og i tillegg naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.
Den bilaterale avtalen med EU ble undertegnet 5. desember. Dette innebærer at Norge og EU er enige om kvotebytte og gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner. Partene er også enige om forvaltningen av bestander i Skagerrak, i tillegg til fastsettelse av kvoter i tråd med den såkalte naboskapsavtalen med Sverige.
Spørsmål om nyhetsbrevet? Kontakt oss
Ønsker du å abonnere på nyhetsbrevet? Klikk her
Du har tidligere registrert deg som abonnent av EU-delegasjonens nyhetsbrev. Navn og epost lagres og brukes utelukkende for dette formålet. Dersom du ikke lenger ønsker å abonnere på nyhetsbrevet kan du klikke her.
